Innovasjon som mentalitetsforandring?

Lederne i forskerskolen PROFRES reiser en interessant problemstilling i Khrono 12.06.24. Et knippe problemer stilles slik:

Stipendiatene i vår forskerskole er ofte praktikere og profesjonsutøvere i bunn, og de stiller med et idealistisk engasjement om at forskningen deres kan løse problemer i velferds-staten. Men mange doktorgrads-stipendiater med bakgrunn som profesjons-utøvere strever med å komme i mål med doktorgradsløpet. Samtidig haster det med å få kvalifisert dem for vitenskapelig stilling, slik at de kan utdanne morgendagens profesjonsutøvere i velferdsstaten.

Det er koblet mot wicked problems som de brede profesjonene i skole, helse og sosial står oppe i. De peker på at forskning ikke uten videre kan løse problemer i velferdsstaten:

Innovasjon er ikke en oppskrift. Det omfatter holdninger og tankesett. Det kreves gjennomtenkte samarbeidsformer for å skape noe nytt og finne praktiske metoder og løsninger.

Her gjør de seg kanskje skyldige i et idealistisk mistak? Omtalen viser til holdninger og tankesett. Dette, sier de, er forutsetning for nyskapning, men inkluderer de nyskapningen selv? Det kan kanskje stilles opp mot definisjonene fra hhv Frascati- og Oslo-manualene.

Eksperimentelt utviklingsarbeid

Frascati-manualen beskriver forskning og eksperimentell utvikling (FoU) som kreativt og systematisk arbeid. Det er alltid rettet mot nye funn basert på originale ideer eller hypoteser. Det er også usikkert om man når fram til et endelig resultat eller har tilstrekkelig med tid og ressurser som trengs for å oppnå det. For at en aktivitet skal være en FoU-aktivitet, må den oppfylle fem kjernekrav:

  1. Nyutvikling.
  2. Kreativ.
  3. Foregå under usikkerhet.
  4. Systematisk.
  5. Ha overføringsverdi: Overførbart og/eller reproduserbart.

Begrepet FoU dekker tre typer aktivitet: grunnforskning, anvendt forskning og eksperimentell utvikling.

  • Grunnforskning er eksperimentelt eller teoretisk arbeid som hovedsakelig utføres for å skaffe ny kunnskap om de underliggende fundamentene for fenomener og observerbare fakta, uten noen spesiell anvendelse eller bruk i sikte.
  • Anvendt forskning er original forskning utført for å skaffe ny kunnskap. Det er imidlertid rettet primært mot et spesifikt, praktisk formål eller mål.
  • Eksperimentell utvikling er systematisk arbeid som bygger på kunnskap som er oppnådd gjennom forskning og praktisk erfaring, og produserer ytterligere kunnskap som er rettet mot å produsere nye produkter eller prosesser eller å forbedre eksisterende produkter eller prosesser.

Utviklingen av nye produkter eller prosesser kvalifiserer som eksperimentell utvikling hvis den oppfyller kriteriene, men begrepet bør ikke forveksle med produktutvikling, som er den overordnede prosessen  fra formulering av ide til kommersialisering. Vi står igjen med praktisk utprøvende tiltak som er rettet mot realisering av produkter eller prosesser.

Innovasjon

Oslo-manualen (2018) definerer innovasjon både som aktivitet og som resultatet av aktiviteten:  En innovasjon er et nytt eller forbedret produkt eller en prosess (eller en kombinasjon av disse) som skiller seg vesentlig fra enhetens tidligere produkter eller prosesser og som er gjort tilgjengelig for potensielle brukere (produkt) eller tatt i bruk av enheten (prosess).

Innovasjon må implementeres, det vil si satt i bruk eller gjort tilgjengelig for andre å bruke. De grunnleggende definisjonene av produkt- og forretningsprosessinnovasjon er som følger

  • En produktinnovasjon er en ny eller forbedret vare eller tjeneste som skiller seg betydelig fra bedriftens tidligere varer eller tjenester og som er blitt introdusert på markedet.
  • En (forretnings)-prosessinnovasjon er en ny eller forbedret forretningsprosess for en eller flere forretningsfunksjoner som skiller seg betydelig fra bedriftens tidligere forretningsprosesser og som er blitt tatt i bruk av bedriften.

Kravet om implementering skiller altså innovasjon fra andre begreper som eksperimentelt utviklingsarbeid og oppfinnelser.

Gjøre noe med det

  • Innovasjon innebærer realisering av nye produkter/prosesser i praktisk anvendelse.
  • Eksperimentelt utviklingsarbeid skal og demonstreres praktisk, men da mer som utprøving, prototyping og testkjøring som går forut for daglig drift og eventuell oppskalering.

Å arbeide med holdninger og tankesett vil kunne inngå i dette, men det er ikke tilstrekkelige betingelser for hverken innovasjon eller utviklingsarbeid. Man må oppnå noe håndfast, – noe å peke på: Se dette er det nye produktet eller den nye arbeidsprosessen jeg/vi har utviklet. Som faktisk forandringer av praksis støter de derfor på varierende grad av sosial og materiell motstand. Det er ikke tilstrekkelig å skrive eller snakke om hva som skal til eller legge planer for det.

Å gjøre noe med det vil uvegerlig støte an mot same procedure as last year. Det forutsetter altså aksept og støtte fra kollegiet og fra lederskapet lokalt og sentralt på en elller flere samarbeidende institusjoner. Spørsmålet er da om de institusjonelt forankrede interessene ivaretas av slike forandringer. Blir endringsinitiativene avfeid som vidløftig, utfordrende, dyrt, ineffektivt? Man kan nok tolke dette som spørsmål om tenkesett. Men ledere er snarere opptatt av mulighetsrom, insentiver og dagens personalkabaler.

Dosentstigen

Dette er institusjonelle størrelser som forfatterne av innlegget beskriver godt. Her finner vi betydelige forskjeller på karrierestigene til professor og dosent i tråd med de nye tilsettings- og opprykkskriterier fra 1. august 2024. Dosentløpet kan gi andre og trolig bedre rammer for den som har bakgrunn i de brede profesjonene.

Men det krever i seg selv innovasjon i akademias praksis, – og selvforståelse. Nye bidrag til profil og substans i 1.lektor- og dosentkvalifisering kan da forstås som innovasjon eller eksperimentelt utviklingsarbeid i egen rett.

Å bidra til å utvikle og systematisere erfaringer med dette ligger i Dosentforenings mandat:

Foreningen skal fremme og utvikle førstelektor-dosent-stillinger som karrierevei for ansatte i universitets- og høgskolesektoren i Norge. Det innebærer å fremme utviklingen av forsknings- og utviklingsarbeid, særlig rettet mot pedagogisk, yrkes- og profesjonsfaglig virksomhet.