Høyere utdanningsinstitusjoner sliter nå med pågående økonomiske vanskeligheter og skiftende demografi. Toppunktet av studentrekruttering forventes rundt 2025. Institusjonene må håndtere redusert finansiering og økt politisk kontroll. Svekket offentlig tillit til verdien av høyere utdanning kompliserer dette.
Det å forske er ofte framstilt som et udiskutabelt gode, og inngår i en veletablert forestilling om universitetenes samfunnsnytte. Forskning skal være sannhetssøkende og gi ny kunnskap som i sin tur kan brukes for å løse problemer. 
Kan det finnes tilsvarende pluss-verdier for utdanning, innovasjons- og utviklingsarbeid? Her en kommentar fra Andy Hassy som er adm.dir. i Amazon.
Men amerikansk individualisme løser ikke dette problemet. Her er noen utfyllende momenter.
- Borgelønn til alle norske borgere vil sikre at ingen faller gjennom samfunnets sikkerhetsnett. Dette månedlige stipendiet, som dekker grunnleggende livsnødvendigheter som mat, husly og helseomsorg, vil ikke bare redusere fattigdom, men også gi individene frihet til å forfølge sine interesser og talenter uten den konstante frykten ved økonomisk usikkerhet. Ved å garantere en grunnleggende velferd til alle, kan samfunnet dyrke en mer inkluderende og produktiv arbeidsstyrke.
- Omfattende, dynamisk og gratis utdanningssystem. Utdanning er nøkkelen til individuell og kollektiv utvikling. Et omfattende, dynamisk og gratis utdanningssystem vil sørge for at alle har tilgang til livslang læring, uavhengig av sosial bakgrunn. Fra grunnskole til høyere utdanning og videre, bør læringstilbudet tilpasses den enkeltes behov og samfunnets krav. Innovasjon i undervisningsmetoder og bruk av teknologi kan sikre at utdanningen er relevant og engasjerende. Det vil fremme kritisk tenkning, kreativitet og en livslang læringskultur som er essensiell i et raskt skiftende arbeidsmarked.
- Innovasjonskultur: Belønning og deling. En blomstrende innovasjonskultur er avgjørende for nasjonens fremtidige suksess. Ved å etablere et miljø hvor entreprenører og innovatører belønnes for sitt arbeid, kan Norge oppmuntre til kontinuerlig utvikling. En betydelig del av gevinstene fra innovasjon bør tilfalle de som skaper ny verdi, samtidig som en del av disse ressursene reinvesteres i samfunnet for å støtte nye prosjekter og ideer. Dette kan oppnås gjennom skatteinsentiver, offentlige tilskudd og etablering av innovasjonssentre som kobler sammen ulike aktører.
- Allmenningsprinsippet. Prinsippet om åpen deling av sosiale goder innebærer at ressurser som kunnskap, kultur og teknologisk innovasjon gjøres tilgjengelige for alle. Det kan realiseres gjennom digitale plattformer, åpne databaser og felles prosjekter som involverer både offentlige og private aktører. Åpen deling vil ikke bare fremme samarbeid og innovasjon, men også sikre at fruktene av samfunnets kollektive innsats kommer alle til gode. Ved å bygge på ideen om at ingen eier kunnskap eller kultur og kan gjøre det til en vare i markedet, men at alle er forvaltere av disse ressursene, kan vi skape et samfunn som er mer rettferdig og solidarisk.
En samfunnskontrakt som integrerer borgelønn, gratis utdanning, innovasjonskultur og almenningsprinsippet, kan plassere Norge som ledende i arbeidet for sosial rettferdighet og bærekraftig utvikling.
Å gjøre det.
Her er hovedpunktene fra fem sentrale artikler slik det er sammenfattet av ChatGPT:
- Teknologisk integrasjon og hybride læringsmodeller: Den digitale transformasjonen fortsetter å forme høyere utdanning. Institusjoner tar i bruk hybride læringsmodeller som blander fysisk og nettbasert utdanning. Avanserte teknologier som kunstig intelligens (AI), virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR) integreres for å skape mer engasjerende og personlige læringsopplevelser. [❞] [❞].
- KI- og datadrevet beslutning: Institusjonene investerer i KI-drevne verktøy for å administrere og analysere store datasett for strategiske beslutninger. Denne overgangen til datainformert ledelse krever samarbeid mellom IT og akademisk lederskap [❞] [❞].
- Fokus på likestilling, inkludering og livslang læring: Institusjoner utvikler strategier for å øke tilgjengeligheten for underrepresenterte grupper og sikre mangfoldige og inkluderende læringsmiljøer. Livslang læring skal dekke behovet for kontinuerlig kompetanseutvikling. Modulære kurs, mikro-sertifiseringer og stablingsbare grader blir mer utbredt, og gir fleksible læringsveier. Det skal svare på skiftende krav i arbeidsmarkedet [❞] [❞].
- Institusjonell redesign og offentlig-private partnerskap: Høyere utdanningsinstitusjoner gjennomgår betydelig redesign for å forbli relevante og bærekraftige. .Blanding av offentlig og private tiltak spiller også en rolle. [❞] [❞].
Et tilsvarende oppsett fra Claude.
Claude er en KI-maskin fra selskapet Anthropic med støtte fra Amazon. Her er en vurdering av utviklingstrekk fram mot 2030:
Her er informasjon om potensielle trender for høyere utdanning rundt 2030, basert på nåværende utviklingstrekk og ekspertprognoser. Det er imidlertid viktig å huske på at fremtiden er iboende usikker, og at disse projeksjonene kanskje ikke fullt ut realiseres:
- Økt digitalisering og nettlæring: COVID-19-pandemien akselererte bruken av nettlæringsplattformer. Innen 2030 kan vi se en mer hybrid modell for utdanning som kombinerer fysiske og digitale opplevelser.
- Mikro-sertifiseringer og stablingsbare grader: Det kan være en bevegelse mot kortere, mer fokuserte læringsmoduler som kan kombineres til fullstendige grader, noe som gir større fleksibilitet og skreddersøm.
- KI og personlig læring: Kunstig intelligens kan spille en større rolle i å tilpasse utdanningsopplevelser til individuelle studenters behov og læringsstiler.
- Ferdighetsbasert utdanning: Det kan være økt vektlegging av praktiske ferdigheter og kompetanser fremfor tradisjonell akademisk kunnskap alene.
- Globalisering: Internasjonale samarbeid mellom institusjoner kan bli mer vanlig, og tilby studentene et mer globalt perspektiv.
- Livslang læring: Med raskt skiftende jobbmarkeder kan det bli større fokus på kontinuerlig utdanning og oppkvalifisering gjennom hele karrieren.
- Bærekraft: Miljøensyn kan bli dypere integrert i pensum på tvers av disipliner.
- Virtuell og utvidet virkelighet i utdanning: Disse teknologiene kan bli brukt mer omfattende for immersive læringsopplevelser.
- Endringer i finansieringsmodeller: Det kan komme nye tilnærminger til finansiering av høyere utdanning, potensielt involverende inntektsdelingsavtaler eller andre alternative modeller.
- Tverrfaglig fokus: Det kan bli større vektlegging på å kombinere kunnskap fra flere felt for å løse komplekse problemer.
(Med en liten forsnakkelse..):