Det er utviklet flere typer IT-basert og bærebar teknologi for å overvåke helsetilstand og kroppsfunksjoner via armbånd, armbåndsur og ringer. Det er utviklet sensorer for blodsukker, hjerte- og hjerteaktivitet. Slike løsninger kan integreres med omorganisering i helsevesenet som telemedisin, elektroniske pasientjournaler, forvarsler og akuttvarsling. En ny omdreining på denne skruen kan illustreres med nye biosensorer fra Nanyangs tekniske universitet i Singapore som omtalt i Digital trends 19.07.24:
Et forskningsteam har der utviklet et slags plaster som kan analysere biomarkører i svette. Metoden er ikke-invasiv, noe som betyr at all data analyseres fra svetten som dukker opp på huden etter trening. Plasteret inneholder en liten laser, som er kjernen i sensoren, omgitt av små dråper med flytende krystall. Dette er plassert på et mykt, geléaktig materiale kalt hydrogel, som gjør plasterlappen fleksibel og komfortabel å bruke. Verdiene kan leses av på mobiltelefon.
Når folk får bred tilgang til slike løsninger, stiller det også nye krav til helsepersonell. Det kan gjelde opplæring og tekniske støttefunksjoner, overvåking og oppfølging, dataanalyse og det å integrere informasjon i pasientens elektroniske journaler og bruke denne informasjonen i kliniske beslutninger. Dette fordrer teknisk kunnskap, kliniske ferdigheter og organisatoriske og mellommenneskelig kompetanse. Det vil skje i samspill med generativ tekst og andre former for kunstig intelligens.
Det offentlige helsevesenet og private aktører bygger om sine virkemåter for dette formålet. Men generative KI, slik mange kjenner dette fra de siste par åra, er for det meste passiv. Brukeren lager en bestilling som KI besvarer.
Det vil ventelig forandres der KI-programmene både kan opptre gjennom lengre økter på egen hånd, og også fordele oppgaver til mer spesialiserte varianter. Brukeren vil kanskje be om statusoppdatering og korrigere noen forslag og resultater underveis før KI-agenten går videre.
Det må utvikles nye former for arbeidsledelse med vekt på koordinering, kvalitetsvurdering og gjennomføringsevne. Helsearbeideren må kunne delegere og koordinere oppgaver til pasienter, pårørende, KI-systemene og nye institusjonaliserte tjenester.