I Douglas Adams’ klassiske roman The Hitchhikers Guide to the Galaxy
finnes en magisk og fiskeformet skapning. Når den puttes i øret gir
den umiddelbare oversettelser mellom alle språk i hele galaksen.
På 1960-tallet gikk kommunikasjonen mellom menneske og datamaskin via hullkort og matriseskrivere. Men musepeker var funnet opp av Douglas Engelbart på den tida, og kom i bruk sammen med tastatur og skjerm i 10-året som fulgte.
Nå nærmer vi oss et utviklingstrinn der brukerne samtaler med sine digitale hjelpere. Her eksempel på digital translatør.
Fra Steven Levy’s nyhetsbrev Plaintext 26.07.24 som minner om en tale Steven Jobs holdt for 40 år siden.
Det høres for meg ut som samfunnets nåværende status for kunstig intelligens. Akkurat som datateknologi for 40 år siden, har det stille og rolig blitt integrert i infrastrukturen og er endelig tilgjengelig for alle i en kraftig form. Men det er bare et mindretall av folk som faktisk bruker det, og en relativt beskjeden del som utnytter det fullt ut. Andre er, vel, skremt eller skeptiske.
Konfliktene rundt KI har blitt akutte og del av presidentvalget i USA. De er sentrale i den amerikanske containment av Kina. Men Norge er lett bakpå.