Bladet The Information skrev nylig at OpenAI kan ende opp med å tape 5 milliarder dollar bare i 2024. Det kan kreve nye kontantinnsprøytninger. Goldmann Sachs’ aksjeanalytiker Jim Covello mener det gjenstår mye for å hente profitt fra KI. Akkurat som Microsoft har Google raskt økt utgiftene til KI-infrastruktur i første halvdel av dette året, og det forventes at de vil bruke 49 milliarder dollar på kapitalutgifter innen utgangen av året. Men Microsofts finansdirektør Amy Hood har pekt på at investeringene vil betale seg i perspektiv etter 2040.
Dette svarer ganske godt til The Gartner Hype Cycle som illustrert øverst der overdrevne forventninger møter veggen. Så inntrer en periode med mer praktisk rettet utviklingsarbeid som demonstrerer for de tidlige brukere (Early Adopters) at teknologien faktisk kan bidra til å løse reelle problemer. Man overkommer The Gap. Da begynner en mer langsommelig utrulling i større deler av samfunnet.
Generativ tekst
Selv om denne modellen ikke er testet vitenskapelig, kan den inspirere til etterprøving, ikke minst i høyere utdanning som er dominert av utvidet tekstlig reproduksjon. Vi kan forstå KI som maskinering av tekster i multimedial betydning. Det omfatter mange uttrykksformer og treffer forelesning, artikkelproduksjon, lærestoff og studieadministrasjon.
Utdanningssystemet er bygd rundt tanken om allmenn-universiteter som dekker den klassiske porteføljen av fag (med unntak av noen spesialinstitusjoner) på alle nivå fra bachelor til Ph.D. Det er ikke en bærekraftig modell. Den brytes nå opp av svekket økonomi, synkende studenttall, privatiserings-framstøt, utfordringer med studienes bruksverdi og teknologiske endringer.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). En IBM PC kostet 70.000 kroner i 1980. Det svarer til 316.000 2024-kroner som er 100x mer enn det man nå faktisk må betale for en langt kraftigere maskin. Realverdi av lønningene for kunnskapsarbeidet går opp, mens maskineriet som brukes har gått dramatisk ned. Men de institusjonelle føringene som støtter opp om etablert produksjonslogikk er effektive btemseklosser på endringer. Derfor skjer de indirekte eller først når det etablerte systemet et nær ved å bryte sammen.
I høyere utdanning er dette særlig basert på individualistisk produksjon av fagartikler og forelesninger. En institusjonell strategi er her å overføre inntjeningsansvar til den enkelte ansatte eller gruppenivået. Dette er særlig tydelig i forskningsfinansieringen. Ansvar for studentgjennomstrømming (og karakterer) vil nok også knyttes tettere til de primære produsentene.