Hva dagens studenter bør lære om å skaffe seg kunnskap gjennom å kombinere studier av mange typer digitale kunnskapskilder, erfaringsbasert praksis og egne empiruske undersøkelser. (Relevant, men litt slapp ChatGPT-oppskrift:)
Kunnskapsorganisering innebærer å systematisere informasjon på en slik måte at den blir lett tilgjengelig og anvendelig. Dette krever forståelse av metadata, taksonomier, ontologier og klassifikasjonssystemer. For studenter er det viktig å lære seg:
- Hvordan strukturere informasjon ved hjelp av digitale verktøy som referansehåndteringsprogrammer (f.eks. EndNote, Zotero).
- Bruken av mappesystemer og tagger for å organisere digitale dokumenter effektivt.
- Å lage og vedlikeholde personlige kunnskapsbaser, som kan være fysiske eller digitale notatbøker.
Dokumentlære omhandler studiet av dokumenter, inkludert deres formål, bruk og kontekst. For studenter er det viktig å forstå:
- Hvordan identifisere og vurdere ulike typer kilder (f.eks. akademiske artikler, rapporter, bøker, websider).
- De ulike formålene dokumenter kan tjene (informative, argumenterende, beskrivende, osv.).
- Hvordan tolke og kritisk vurdere innholdet i dokumenter, inkludert vurdering av kildekritikk og pålitelighet.
Digitalisering handler om overgangen fra analoge til digitale formater, og hvordan dette påvirker tilgangen til og bruk av informasjon. Viktige temaer inkluderer:
- Hvordan søke effektivt i digitale databaser og bibliotekskataloger.
- Forståelse av digitale plattformer for publisering og deling av informasjon (f.eks. open access, preprint-arkiver).
- Bevissthet om opphavsrett og etiske aspekter ved bruk av digitale kilder.
For å skaffe seg en helhetlig forståelse av et emne, må studenter lære å kombinere informasjon fra ulike digitale kilder. Dette inkluderer:
- Integrering av informasjon fra akademiske artikler, bøker, blogger, videoer og andre digitale medier.
- Kombinere og diskutere ulike perspektiver og presentere en sammenhengende forståelse.
- Bruke verktøy som tankekart, KI og digitale notatverktøy (f.eks. OneNote, Evernote) for å organisere og sammenfatte informasjon.
Her er to eksempler:
- En case-studie hvor studenter analyserer en kompleks samfunnsutfordring ved å kombinere data fra akademiske artikler, offentlige rapporter og mediedekning.
- Erfaringsbaserte læringsprosjekter der studenter jobber i team for å løse reelle problemer ved å bruke informasjon fra ulike digitale kilder.
Studenter bør også gjennomføre egne empiriske undersøkelser:
- Utforming av forskningsspørsmål og hypoteser.
- Innsamling av data ved hjelp av digitale verktøy som spørreskjemaer, intervjuer og observasjoner.
- Analyse av foreliggende og egeninnsamlede data ved hjelp av statistiske programmer og presentasjon av funnene i sammenhengende presentasjoner.