Dosentforening og Arendalsuke

Etter en rolig sommer vokser nå interessen for dosentstigen og Dosentforeningen. Det er trolig knyttet til det nye regelverket for tilsetting og opprykk som ble gyldig 1. august.

Flere besøker Dosentforeningens nettsider.

Det blir derfor interessant å se hva som blir snakkisene på Arendalsuka 12.-16. august. Men det er dypere strømninger som interesserer mer. Av disse kan vi peke på

  • Den langsomme og konfliktfylte reorientering av høyere utdanning fra forskning til undervisning. Her står tradisjonene til de eldre universitetene som Oslo og Bergen mot tallmessig vekt – kjøttvekta – i de nye som utdanner mange av de nå 300.000 studentene til lærergjerning og helse/sosial med 1/3 av sysselsettinga. Andre tradisjonelle universiteter er utvidet med tidligere høgskoler. Det skjer en ombygging av UH-sektoren fra trinnvis ekspansjon 1950-2020 til de lett synkende ungdomskull, større vekt på yrkesrelevans og fleksibel livslang læring i 10-åra etter.
  • IKT-utviklingen som endrer produksjon og sirkulasjon av kunnskapens representasjoner, – tekstene. Viktigst er volumet som også gir overproduksjon. Anseelse og verdi går ned. KI er et uttrykk for dette.Den blir integrert i læringsmateriell, læringsplattformer og alminnelig databruk. Grafene ovenfor er derfor upresise og etterhvert meningsløse uttrykk for KI-bruk. Mange KI-applikasjoner vil operere sømløst i bakgrunnen og oppfattes som standardfunksjoner. KI har fått stor oppmerksomhet siden ChatGPT ble lagt ut seinhøstes 2022, men tendensen var tydelig langt tidligere. Vi må faktisk tilbake til 1980-tallet da automatisk klassifikasjon ble utviklet, men uten tilgang til den regnekraft og de datamengder som har kommet til 2010-20 og som fortsatt fanges opp av alle slags sensorer og lagringssystemer. I Norge står diskusjonen om å bygge en nasjonal digital grunnmur og datakraft som det krever. Men det er i særlig grad utdanningssystemet (samt forlag og presse) som må levere tekster for gjenbruk. Der ligger Bøygen. Det skal være akademisk frihet, men betyr det varig unntak fra teknologien? Dette er en sorgprosess.
  • Den didaktiske utfordringen som følger er overgang fra forelesning til forespørsel, – at underviser og undervisningssystemet bygges om fra å gi gode svar til å stille gode spørsmål. Studentene lærer om kunnskapsorganisering og metodikk. Det siste handler om ikke å jukse og lure,- hverken andre eller seg selv. De øver på å finne og vurdere egne svar med støtte i det umåtelig rike tekstuniverset som er tilgjengelig. Mange studenter bruker f.eks. YouTube som kilde. Men de foretrekker ferdig oppsatt liste av videoer over det de kan bli spurt om til eksamen. Dette må bygges om til et intellektuelt og praktisk engasjement i å finne fram til og formulere gode problemstillinger, og så selv kunne utvikle svar og løsningsstrategier. En slik tilnærming har vært kjent som problembasert læring, men vilkår og muligheter er forandret. Den største utfordringen er lærere som selv er øvd opp som formidlere av påstandskunnskap, – ikke de sokratiske spørsmål eller tilstrekkelig kjennskap til sirkulasjon i tekstuniverset.
  • Den operative utfordringen som ligger i å bygge et større system for enkel og kompleks øvelse. Det legges større vekt på praktisk læring og kompleks problemløsning, Simuleringer har blitt et viktig verktøy, spesielt i helse- og ingeniørfag. De gir studentene mulighet til å utvikle og finpusse sine ferdigheter uten risiko for pasienter og brukere.  Autentisk vurdering betyr at studentene vurderes gjennom oppgaver som ligner på de utfordringer de vil møte i arbeidslivet.
  • Sviktende kunnskapspremiss: UH-sektoren henter støtte i en liberal ideologi om den problemløsende kraften til ny kunnskap. Men det er ikke mangel på kunnskap om global oppvarming som står i veien for å fjerne de livs- og samfunnstruende CO2-utslippene. Det er økonomiske interesser, politisk og militær makt. Når kunnskapsproduksjonen er blitt så omfattende samtidig som uløste problemer hoper seg opp, skjer det en frakobling fra akademias rasjonale.

I disse endringsprosessene er nye tilsettings- og opprykksregler for dosentstigen relevante.