The Guardian tar opp krisa i høyere utdanning i Storbritannia (09.08.2024). Den føyer seg til de mørke skyene over det offentlige helsevesenet i landet,
Universiteter i England står overfor et “vippepunkt” denne høsten som kan kaste noen av dem ut i en økonomisk krise, ifølge rektorer som sier at det kan være behov for akutt statlig inngripen for å hindre at institusjoner går konkurs.
Advarslene kommer mens hundretusenvis av elever i videregående skole i England, Wales og Nord-Irland venter på sine A-nivå resultater neste torsdag. Deres beslutninger om hvor og når de skal begynne på høyere utdanning vil være avgjørende for flere universiteter.
David Maguire, rektor ved University of East Anglia, sa at “veldig mange institusjoner satser ekstremt stort på denne rekrutteringsrunden” og advarte: “Helt ærlig tror jeg ikke det er nok studenter til alle.”
En kommentator minner om Ernest Hemmingways beskrivelse av de to trinn i en konkurs: Først langsomt og så plutselig. Utdanningsinstitusjonene er ferdige med den langsomme delen.
Det er flere forklaringer:
- Arbeidsintensiv produksjon som blir dyrere, relativt sett, i forhold til annet rasjonalisert virke.
- Strukturelt redesign av kunnskapssirkulasjonen i samfunnet: Modellen med utdanning tidlig i livet bygges ut med EVU og omskolering flere ganger i livsløpet.
- Bruksverdien av høyere utdanning er synkende for et endret arbeidsmarked. Det er større behov for praktisk problemløsning relativt til akademisk metodelære.
- Kompetanseheving kreves nå i ikke-akademiske sektorer som transport og industriproduksjon,
- Universitetsfinansiering via skolepenger, men med statlig priskontroll. Prisen kan ikke økes, mens realverdien av avgiftstaket på nær 10.000 pund i året har sunket med 1/3.
- Frafall av velstående kinesiske studenter som tidligere kjøpte utdanning i Storbritannia.
De fire første momentene er systemtrekk i vedtlige økonomier, også den norske. Men gode oljebaserte statsfinanser er her tilslørende. Problemene framstår som mangel på arbeidskraft og synkende akademisk engasjement (omtolket som navt nivå). Staten må innføre nytale der fulltidsstudent betyr en student som jobber 30-50% fulltid ved siden 60-70% med studiene. Her er det boligkostnadene i de store byene som veier tungt, ikke skolepenger.