Professor Morten Hjorth-Jensen tar på seg rollen som prokurator og regnemester i et innlegg mot norskkravet i den nye universitetsloven (Khrono 17.07.2024). Det går ut på at stipendiatene må lære seg norsk på nivå B2, operasjonalisert som kurs tilsvarende 15 studiepoeng,
Prokuratorens logikk
Han skriver at kostnaden vil bli betydelig i form av direkte økonomiske utgifter og som redusert tid til forskning. Hjorth-Jensen estimerer dette til rundt 100 000 kroner per år per kandidat, og at dette beløpet vil bli tatt fra forskningsmidlene.
Lønna til en doktorgradsstipendiat i Norge varierer typisk fra 530 000 kroner til ca. 575 000 kroner, avhengig av sektor, ansiennitet og mer. Tar vi 575 000 kroner som lønn før skatt og et normalt arbeidsår (med ferie) på 1950 timer, svarer det til ei timelønn på 295 kr. Multipliserer vi 2 timelønna med anslaget på mellom 375 og 450 timer for 15 studiepoeng, har dermed språkkravet en prislapp på mellom 110 000 og 133 000 kroner.
Videre uttrykker han bekymring for at dette kravet kan gjøre Norge mindre attraktivt for utenlandske forskere, særlig når det allerede er utfordringer knyttet til lav lønn og en svak norsk krone. Hjorth-Jensen argumenterer for at lovendringen er en kostbar form for symbolpolitikk med tvilsom effekt, som kan skade rekrutteringen av internasjonale forskere og svekke norsk forskning på lang sikt.
Det er legitimt at en forsker vil maksimere forskningsleveranser på engelsk fra seg og sine stipendiater. Men dette er kun ett av flere hensyn. Universitetetene er multi-dimensjonale og skal ikke domineres av forskerinteressene alene.
I en slik logikk bør vi f.eks. fordele årsforbruket til forskning og undervisning basert på inntektsstrømmene for de to aktivitetene. Forskning kommer dårlig ut, for det er jo undervisningen på lavere nivå som drar inntektene. Stopp kryss-subsidieringa! (?) Så begynner forskere å argumentere for at deres virksomhet egentlig tjener undervisningen. Altså: Kjør all undervisning og profesjonsutøvelse på engelsk. Eller kanskje ikke? Vær varsom med hva du regner på. Det kan gå i oppfyllelse.
Det er heller ikke argumentasjonen i seg selv som interesserer, men teoretisk modell og argumentasjonsstruktur. Den er teknisk og økonomistisk.
Et lite moteksempel kan illustrere:
Gjennom noen år ledet denne skribent et 3-ukers studietilbud på sommerskolen ved OsloMet. Arbeidstida for deltakerne på flere av kursene var i praksis 09-12 og 13-16 i 12-13 dager. Den øvrige tida gikk til kulturelle aktiviteter uten faglig relevans. Det var også forventet noen timers selvstudier og prosjektarbeid, men total arbeidstid var knappe 120 timer. Etter ECTS (European Credit Transfer and Accumulation System) gir dette 4 studiepoeng. Flere kurs ga 10. Dette er uttrykk for akademisk inflasjon der man kun ser på byttemiddelet (studiepoeng) og bytteverdi, ikke realøkonomi og bruksverdier. Det er uttrykk for en markedslogikk og ideologi som akademia bør være varsom med.
Å omsette faglig nivå til studiepoeng er som å selge strikk pr meter. Det kreves høy moral. Samtidig er dette den måleenheten vi har. Det lages (ennå) ikke nasjonal eksamen for B2-kravet i norsk.
Gripe formål – skape bruksverdi
Den viktigste innvendingen er den feilaktige tolkningen av norsktilegnelse som individuell deltakelse på formelle kurs. Jeg lot ChatGPT lage et forslag til design basert på denne ledeteksten:
Du er spesialist på innlæring av norsk språk når utlendinger arbeider i akademisk sektor i Norge. Jeg skal lage et allsidig opplæringstilbud og læringsmiljø for å få til det der opplegget bidrar til å utvikle norsk fagspråk i sin alminnelighet, god formidlingsevne og faglig forfatterskap på dette språket. Opplegget skal være av verdi for det større faglige miljø og studentene.
Svar (lett redigert):
Programmet inkludere flere komponenter som er skreddersydd for det akademiske miljøets behov, samtidig som de er tilgjengelige og verdifulle for både deltakerne og det bredere fagmiljøet.
- Språkkurs
- Nivåbasert språkopplæring: Tilby kurs på flere nivåer, fra nybegynner til avansert, med fokus på akademisk språkbruk. Dette kan inkludere både obligatorisk undervisning og valgfrie moduler som retter seg mot spesifikke fagområder.
- Fagspesifikk språkbruk: Inkluder trening i hvordan fagterminologi, diskurs og konvensjoner brukes på norsk innen ulike disipliner, slik at forskere kan delta aktivt i norsk akademisk diskurs.
- Formidlingsevne
- Skriveverksteder: Organiser regelmessige skriveverksteder hvor deltakerne får veiledning og tilbakemelding på vitenskapelige artikler, kronikker, og formidlingsoppgaver på norsk. Fokuser på sjangerforståelse, klarhet, og effektiv kommunikasjon.
- Muntlig formidling: Arrangementer som fremmer presentasjonsevne på norsk, inkludert hvordan man effektivt kan presentere forskning til ulike målgrupper, både akademiske og ikke-akademiske. Inkluder øvelser i å delta i paneldebatter og presentere på norske konferanser. Nasjonal formidlingsfestival med egen kategori for beste bidrag fra utenlandsk stpiendiat.
- Faglig forfatterskap
- Publisering på norsk og engelsk: Gi opplæring i hvordan man publiserer (digitalt) i norske og engelske fagfellevurderte tidsskrifter og formidle vitenskapelige funn i norsk kontekst. Dette kan også inkludere veiledning om tilpasning av forskningsartikler for et norsk publikum.
- Faglig oversettelse: Workshop i praktisk oversettelse av akademisk arbeid fra engelsk (eller andre språk) til norsk, med vekt på KI-støtte, presisjon og tilpasning til norske faglige konvensjoner.
- Kulturell forståelse og akademisk Integrasjon
- Norsk akademisk kultur: Inkluder kurs og seminarer som gir innsikt i den norske akademiske tradisjonen, normer for samarbeid, og forventninger til akademisk integritet og samfunnsengasjement.
- Mentorordninger: Opprett mentorordninger hvor erfarne norske akademikere gir veiledning i både språklig og kulturell integrering i det norske akademiske miljøet.
- Bidrag til fagmiljøet
- Fellesprosjekter: Oppmuntre til deltakelse i felles forskningsprosjekter hvor språk- og formidlingskompetanse på norsk er en integrert del. Dette kan bidra til å styrke norsk fagspråk i relevante disipliner.
- Faglige seminarer og konferanser: Organiser seminarer, konferanser og workshops hvor deltakerne presenterer på norsk. Inkluder paneler som diskuterer utvikling av norsk fagspråk og dets betydning i internasjonal kontekst.
- Evaluering og kontinuerlig forbedring
- Tilbakemeldingsmekanismer: Implementer regelmessige evalueringer av programmet for å sikre at det oppfyller behovene til deltakerne og det bredere fagmiljøet. Juster kursinnholdet basert på tilbakemeldinger fra både studenter og veiledere.
- Samarbeid med språk- og fagmiljøer: Samarbeid tett med norske språkforskere, pedagoger, og relevante fagmiljøer for å kontinuerlig forbedre og oppdatere innholdet i programmet.
Utviklingsarbeid
Dette opplæringstilbudet vil ikke bare hjelpe utenlandske akademikere med å integrere seg bedre i norsk akademisk kultur, men også bidra til å styrke norsk som fagspråk og øke kvaliteten på akademisk formidling og forskning på norsk. Det organiseres med
- Obligatorisk del for alle Ph.D.-studenter, også norske. Gjennomføres på norsk.
- Obligatorisk del for utenlandske Ph.D.-studenter, frivillig for norske.
- Åpen og frivillig del for alle Ph.D.-studenter og andre forskere.
Det overordnede målet er å styrke norsk som fag- og undervisningsspråk. Å utvikle slike tilbud bør være meritterende i dosentstigen. Så bør dette også vektes mot engelskferdigheter hos alle faglige forfattere der digitale løsninger har fått en betydelig funksjon.