Det er nødvendig å føre økonomisk (og politisk, teoretisk, ideologisk.. ) strid for å forsvare høyere utdanning mot utvanning og uttørking. Det finnes også reelle problemer som ikke løses av mer penger. En viktig utfordring gjelder å rebalansere mellom F og U i FoU. Arbeidshypotese:
Forskningsdelen i høyere utdanning fører tendensielt til kvalitetsheving og finjustering av fagets tekster med økende innslag av engelsk som fag- og arbeidsspråk, mens utviklingsarbeidet forbedrer undervisningskvalitet, samfunnsrelevans og samarbeidsrelasjoner med arbeidsliv og sivilsamfunn på norsk.
Forskningsartikler skal i prinsippet uttrykke ny innsikt og forståelse som flytter forskningsfronten. De færreste gjør egentlig det. I stedet har det blitt til at en forskningsartikkel er en artikkel publisert i godkjent publiseringskanal. Det siste har vært en gullgruve for de store akademiske forlagene enten de betales via UH-bibliotekenes abonnementer eller som publiseringsavgift på forhånd. Den nærmere godkjenning skjer av fagfeller på universitetetslønn eller i fritida.
Slik likemannsvurdering er ofte nyttig og givende, men her er det også bygd inn mekanismer som kan gi overproduksjon. Det skjer særlig via tvilsomme tidsskrifter.
Normbrudd skjer oftere når tidsskrifter og forlag ikke er årvåkne… veldrevne tidsskrifter er lite sannsynlige mål forovertakelser av Paper Mills. Solid tidsskriftstyring er avgjørende for å oppdage og avskrekke omfattende angrep fra Paper Mills, og det kan vesentlig redusere tilstedeværelsen av slike artikler i den etablerte litteraturen. Teknologiske løsninger kan supplere denne innsatsen, men vil ikke være effektive uten god tidsskriftstyring. (Cristos Petrou i innlegg i The Scholarly Kitchen 18.04.2024)
En annen mekanisme er brede fagkonferanser med proceedings der alle innlegg blir publisert. For å få antatt noe der må man betale konferanseavgift. 3-4 øvrige konferansedeltakere står for fagfellevurdering gjennom et online utvelgings- og avstemmings-system. Det reelle utvalgskriteriet blir om innlegget er av interesse for konferansedeltakerne.
I et innlegg på Khrono 17.08.2024 skriver rektor og prorektor på Universitetet i Oslo om behovet for forskning, utviklingsarbeid og utdanning:
Forskning og utvikling er den viktigste drivkraften bak langsiktig vekst. Det er en investering, ikke en utgiftspost. En sterk kunnskapsbase er viktig både for egen utvikling av nye teknologier og effektivisering av produksjon, for evnen til å ta opp, tilpasse og bruke innovasjoner fra andre land, men også for kompetanse som høyere utdannede tilfører arbeidsliv og økonomi.
En svekket forsknings- og utdanningssektor vil svekke den økonomiske veksten og den omstillingen Norge står midt i. Såkalte budsjettvinnere i andre sektorer vil på sikt tape på kutt i investeringer i forsking- og høyere utdanning. Forskning og utvikling er den viktigste bidragsyteren til å gjøre kaka større slik at vi får mer å fordele!
Det er på sin plass å formulere behovet for både forsknings- og utviklingsarbeid slik UiO-rektoratet gjør her.
Utviklingsarbeid bidrar selv i liten grad til å flytte forskningsfronten (selv om det ikke er prinsipielt utelukket). Det skal heller demonstrere og få fram nye eller sterkt forbedrede produkter, tjenester og prosesser. Vi må legge til at utviklingsarbeidet, som selvstendig grunnlag for kvalifisering til dosentstigen, må etablere sin særegne identitet i samspill med, men også uten tydelig binding til forskningsartiklene. Utviklingsarbeidene har sin særegne metodologi, resultater, formidling og dokumentasjon.
Nor-Cam-matrisen
Her har vi tatt utgangspunkt i nomenklaturet i NorCam-matrisen [PDF] som ble utviklet av en arbeidsgruppe med forskere for Universitets- og høgskolerådet i 2021 (oppdatert 2023) før nytt regelverk for tilsetting og opprykk ble vedtatt av Stortinget i 2024. Den handler i hovedsak om forskning og ledelse, men har også en kategori for Samspill med samfunnet, formidling og innovasjon. Det gjenspeiler tankegods som lenge var del av forestillingene om dosentstigen.
Her har vi bedt ChatGPT om å utdype med denne ledeteksten (kontekstvinduet):
Du er ekspert på utviklingsarbeid og innovasjon i norsk høyere utdanning og er godt kjent med OECDs Frascati-manual. Her er en noe tilfeldig liste over stikkord som beskriver måter for samspill med samfunnet som kan være kandidater til målrettede utviklingsarbeider. Jeg skal lage en mer presis liste over ideer til gode utviklingsprosjektet i høyere utdanning. Bruk disse stikkordene som utgangspunkt, men utvid og lag bedre formuleringer for å bidra til en slik liste. Stikkorden er:
– Formidlingsaktiviteter
– Innovasjon
– Entreprenørskap og kommersialisering
– Sosial innovasjon
– Innovasjon i offentlig sektor
– Folkeforskning
– Lærebøker
– Forskningsrapporter og utredninger
– Bruk av forskning i offentlig forvaltning og næringsliv
Svar:
For å utforme en mer presis liste over ideer til gode utviklingsprosjekter i høyere utdanning, med fokus på samspill med samfunnet, kan vi utvide og forbedre formuleringene basert på de opprinnelige stikkordene. Her er noen forslag:
- Fremme utvikling og innovasjon i utdanning og forskning:
Utvikling av initiativer som styrker innovative prosesser innen utdannings- og forskningsmiljøer, inkludert nye pedagogiske metoder, teknologisk integrasjon i undervisning, og innovative måter å formidle på. - Støtte entreprenørskap og utbredelse av kunnskapsbaserte tilnærminger:
Utvikling av programmer som hjelper studenter og faglig tilsatte med å overføre innsikt fra akademia til annet samfunnsliv, inkludert inkubatorer, mentorordninger, og samarbeid med arbeidslivet. - Fremme sosial innovasjon i samarbeid med lokalsamfunn:
Utvikling av prosjekter som fokuserer på å løse sosiale utfordringer gjennom samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner, sivilsamfunnet og lokalsamfunn, inkludert utvikling av nye sosiale modeller, tjenester eller organisasjonsformer. - Innovasjon i offentlig sektor gjennom samarbeid med akademia:
Utvikling av samarbeidsprosjekter mellom høyere utdanningsinstitusjoner og offentlig sektor for å forbedre offentlig forvaltning, herunder nye teknologiske løsninger, prosessinnovasjoner, og effektivisering av offentlige tjenester. - Engasjement i folkeforskning (Citizen Science):
Utvikling av prosjekter som involverer allmennheten i FoU-prosesser, hvor innbyggere bidrar med data, innsikt og engasjement, for å fremme bredere deltakelse i vitenskapelige tilnærminger og øke den samfunnsmessige relevansen av FoU-prosjekter. - Utvikling og tilgjengeliggjøring av lærebøker i åpen tilgang:
Utvikling av åpne læremidler, inkludert lærebøker og kursmateriale, som kan deles fritt på tvers av utdanningsinstitusjoner for å fremme lik tilgang til utdanning og styrke kvaliteten på undervisningen. - Publiseringsystemer for rapporter og utredninger som støtter samfunnsutvikling:
Utvikling av dokumentasjons- og formidlingssystemer med mål å informere offentligheten og beslutningstakere; og å og bidra til politikkutvikling. - Fremme bruk av FoU i offentlig forvaltning og næringsliv:
Utvikling av strategier for å øke bruken av forskningsbasert kunnskap i beslutningsprosesser innen offentlig forvaltning og næringsliv, inkludert kompetanseutviklingsprogrammer, samarbeid om innovasjon, og implementering av forskningsresultater i praksis.
Disse formuleringene kan danne grunnlag for konkrete utviklingsprosjekter som bidrar til å styrke samspillet mellom høyere utdanning og samfunnet, og som samtidig adresserer viktige samfunnsutfordringer.
Slike lister må tas med en klype salt og brukes som om det var innspill fra en arbeidsom, men ikke spesielt erfaren assistent: Vurder kritisk, legg til og trekk fra, reformuler og tenk gjennom hvordan disse ideene (ikke) passer til egen erfaring og kontekst. Ikke vær redd for å gå utenfor boksen.