Bok365 er et uavhengig blad og nettsted. I august 2014 overtok BOK365 bokbransje-tidsskriftet Bok og samfunn fra Den norske Bokhandler-forening. Bladet ble etablert i 7. juli 1879 i Kristiania under navnet Norsk Boghandler-tidende, og har gjennom en årrekke vært en sentral informasjonskilde i bok-bransjen. I 1976 endret tidsskriftet navn til Bok og samfunn. I dag er bladet, i likhet med BOK365, redaksjonelt uavhengig og drives etter Redaktørplakaten. [Wikipedia].
I en artikkel 22.08.2024 tar Nora Stenberg opp KI, bokbransje og forfatterskap. Det er noe å hente her også for faglitterære forfattere og den som arbeider med opprykk i dosentstigen.
Oppsummert (ChatGPT)
Teksten fra Bok365 diskuterer hvordan kunstig intelligens (KI) påvirker bokbransjen, sett fra forskjellige aktørers perspektiver. Leder i Forfatterforbundet, Eystein Hanssen, forutser at KI snart vil bli et standardverktøy for forfattere, på samme måte som tidlige tekstbehandlingsverktøy, og uttrykker at KI bør håndteres ansvarlig. Han kritiserer forlag for mangelfull datasikkerhet, spesielt i forhold til ukrypterte manuskripter sendt via e-post, som potensielt kan utnyttes til å trene KI-modeller.
Hanssen ser både muligheter og utfordringer med KI: mens noen frykter at teknologien vil utarme litteratur og forfatternes rettigheter, mener andre at KI kan fremme innovasjon, effektivisere arbeidsprosesser, og bidra til mer tilgjengelig litteratur. Han påpeker at forfattere må være bevisste på at bruk av KI kan påvirke eierskap til deres arbeid, og at forfatterorganisasjoner bør utarbeide etiske retningslinjer for KI-bruk.
Trine Skei Grande fra Forleggerforeningen understreker viktigheten av å bevare språket gjennom utvikling av gode norske språkmodeller, og advarer mot å gi bort rettigheter uten kompensasjon. Samtidig er hun optimistisk til KI, og mener at skaperkraften i litteraturen ikke kan erstattes av teknologi.
Forlagssjefer uttrykker forsiktighet i sine spådommer om KIs fremtidige rolle, men anerkjenner at teknologien allerede har forårsaket fundamentale endringer, spesielt innen faglitteratur. De understreker behovet for å tilpasse seg teknologiens fremskritt, samtidig som de verner om det unike og kreative i litteraturproduksjon.
Samlet sett tegner teksten et bilde av en bransje som står overfor betydelige teknologiske utfordringer, men som også ser potensialet for vekst og utvikling, forutsatt at teknologi og tradisjon kan balanseres på en måte som ivaretar både sikkerhet og kreativitet.