Den 5.-7. august 2025 holdes det en konferanse på OsloMet, ICITL 2025 – The International Conference of Innovative Technologies and Learning.
Det er nå klart at det blir organisert et eget spor som passer spesielt godt. Arbeidstittel er DIAS – DIgital ASsistants and Learning Environments for Career Developmen in Higher Education. Konferansebidragene blir fagfellevurdert og utgitt på Springer Verlag.
Dette kan kanskje være av interesse for Dosentforeningens medlemmer og andre som vil søke opprykk i dosentstigen. Illustrasjonen til venstre viser derfor en tentativ tidsplan for den som vil sende inn et bidrag. Vi har også angitt søknadsfrist for den som vil be om å bli vurdert etter gamle kriterier.
Det finnes trolig tre hoved-kategorier av dem som nå vil søke opprykk i dosentstigen og som kan få nytte av dette:
- Gamle kriterier: Søkere som ønsker å bli evaluert etter de gamle kriteriene, må sende inn søknaden før 1. august 2025. De kan ha nytte av kunstig intelligens i arbeidet med selve søknadsteksten og underliggende dokumentasjon. For noen kan det også være aktuelt å realisere et lite FoU-prosjekt som involverer KI eller IKT i undervisningen.
- Overlapp mellom gamle og nye kriterier: For søkere som har begynt på alvor i 2024, men som sannsynligvis ikke vil være ferdige før fristen, kan det være nødvendig å toppe arbeidet med et nytt utviklingsprosjekt. KI kan her være nyttig både i søknads-arbeidet og i utviklingsprosjekt, med tanke på enten gamle eller nye kriterier. Profil og profileringsdokument blir kanskje justert når man må avgjøre om det er gamle eller nye kriterier som skal legges til grunn.
- Nye kriterier: Søkere som ikke kan eller vil søke basert på de gamle kriteriene, vil fokusere helt på de nye. De kan med fordel lede eksperimentelt utviklingsarbeid som blir ferdigstilt og dokumentert i 2025, eller som pilotprosjekt nå, og med fortsettelse inn i 2025/26. Det kan gi Work in Progress-artikler eller delresultater våren 2025 som presenteres på konferansen primo august.
>> Dosentforeningen vil følge opp. Meld inn din interesse! <<
Her er et tidlig utkast til temabeskrivelse for invitasjonen til dette konferansesporet:
[DRAFT] Call for Papers:
DIAS – DIgital ASsistants and Learning Environments
for Career Development in Higher Education.
This track is focused on, but not limited to, contributions on how AI fits into and impacts career progression in academia. Included in this is AI’s role in supporting academic and professional career development; and tasks like the development and evaluation of faculty-directed qualification programs, conceptual development, case studies, literature review, data analysis, and new modes of academic writing.
- AI in Course Design and Delivery: How are teachers using AI to investigate needs, designing, delivering and evaluating AI-supported courseware, teaching and learning? What are the implications for their engagements and competency requirements for curriculum and content development across media formats, course redesign, pedagogy and both peer and student training and support?
- Automating Administrative Duties: Exploration of AI’s role in supporting and automating tasks such as planning, authorship, scheduling, management including student grading and management. How does this impact the deseign and redesign of work processes, governance, efficiency and effectiveness of educational institutions?
- Accessibility and Efficiency in Learning Environments: How does faculty use AI to making learning environments more accessible and flexible for students in multiple contexts within and across institutional borders? What are the best practices for leveraging AI to support inclusive education?
- Impact on Student Learning and Experience: Analyzing the effects of AI tools on student learning outcomes and experiences with an emphasis on experimental developments. What are the benefits and drawbacks, particularly regarding human interaction and social relationships?
- Collaboration Between Universities and Practice Fields: How can AI foster more flexible and effective collaborations between universities and the workplace and wider society? What models of partnership are emerging, and how are they influencing educational outcomes?
- Conceptual Development: AI’s potential and as a new topic in refining and advancing theoretical concepts, frameworks and models that underpin career progression in academia, including the tensions and connections between basic and applied research, and experimental development. Submissions may include studies on AI’s role in identifying and addressing conceptual gaps, enhancing the precision of career-related definitions, and generating new theoretical models that accommodate the evolving nature of academic careers.
[mer]
Norsk:
Dette konferansesporet er særlig rettet mot – men ikke begrenset til – bidrag om hvordan kunstig intelligens (KI) integreres i og påvirker karriereutvikling i akademia. Det omfatter KIs rolle i å støtte akademisk og profesjonell karriereutvikling, samt oppgaver som utvikling og evaluering av kvalifikasjonsprogrammer, begreps- og modell-utvikling, casestudier, litteraturgjennomgang, dataanalyse, og nye former for akademisk skriving. Hvordan passer KI inn i og påvirker karriereprogresjon i akademia?
- KI i kursdesign og gjennomføring: Hvordan bruker lærere KI til å undersøke behov, designe, levere og evaluere KI-støttet kursmateriell, undervisning og læring? Hva er konsekvensene for deres engasjement og kompetansekrav innen pensum- og innholdsutvikling på tvers av medieformater, redesign av kurs, pedagogikk og kollega- og studentopplæring/støtte?
- Automatisering av administrative oppgaver: Utforskning av KI’s rolle i å støtte og automatisere oppgaver som planlegging, forfatterskap, tidsallokering, ledelse inkludert studentvurdering og -administrasjon. Hvordan påvirker dette utforming og omforming av arbeidsprosesser, styring samt effektivitet og produktivitet i utdanningsinstitusjoner?
- Tilgjengelighet og effektivitet i læringsmiljøer: Hvordan bruker faglærere KI for å gjøre læringsmiljøer mer tilgjengelige og fleksible for studenter i ulike kontekster innenfor og på tvers av institusjonelle grenser? Hva er god praksis for å utnytte KI til å støtte inkluderende utdanning?
- Innvirkning på studenters læring og opplevelse: Analyse av effektene av KI-verktøy på studenters læringsutbytte og opplevelser med vekt på eksperimentelt utviklingsarbeid. Hva er fordelene og ulempene, særlig med tanke på interaksjon og sosiale relasjoner?
- Samarbeid mellom universiteter og praksisfelt: Hvordan kan KI fremme mer fleksible og effektive samarbeidsløsninger mellom universiteter, arbeidslivet og samfunnet for øvrig? Hvilke modeller for partnerskap er i ferd med å utvikle seg, og hvordan påvirker de utdanningsresultatene?
- Teoretiske drøfting og rammeverk for KI-støttet karriereutvikling. KI sin rolle og som tema i det å identifisere og drøfte konseptuelle mangler og forbedre presisjon i karriererelaterte definisjoner, og generere nye teoretiske rammeverk og modeller som tilpasser seg nye dimensjoner i akademiske karriereutvikling basert på grunnforskning, anvendt forskning, ekspetimentelt utviklingsarbeid, undervisning, prosjektledelse og administrasjon.