Omtrentlig fordeling av stillinger i norsk UH (undervisning og FoU i blått)
Signaturen Schumpeter i The Economist skriver (22.08.2024)
Siden tidlig i 2019 har den samlede verdien av teknologigigantene mer enn tredoblet seg, til 11,8 billioner dollar. Legger vi til Nvidia, det eneste andre amerikanske selskapet som er verdsatt i billioner, takket være en avgjørende rolle innen generativ kunstig intelligens (KI), utgjør de mer enn halvannen gang den samlede verdien av USA 25 neste selskaper på lista. Det gjelder store oljeselskaper (ExxonMobil og Chevron), store farmasøytiske selskaper (Eli Lilly og Johnson & Johnson), store finansinstitusjoner (Berkshire Hathaway og JPMorgan Chase) og store detaljhandelskjeder (Walmart). Med andre ord, mens teknologi-eliten har blitt større og mektigere, henger resten stadig lenger etter. ..
.. og de fem teknologigigantene og Nvidia doblet sine kapitalutgifter, til 169 milliarder dollar i fjor. Hvis man legger sammen kapitalutgiftene til de neste 25 selskapene, utgjorde de bare 135 milliarder dollar—en økning på kun 35%. Når det gjelder intellektuell kapasitet, har de store seks i samme periode lagt til 1 million jobber og doblet antall ansatte. Ingen kan beskylde dem for å hvile på laurbærene. De har investert i KI-orienterte oppstartsbedrifter, pløyd formuer inn i utviklingen av store språkmodeller og, i tilfellet med Meta, skapt open-source-løsninger som nesten hvem som helst kan bruke. I år fordobler de satsingen på KI, om ikke annet for å beskytte sine posisjoner.
Dette er de dominerende kreftene i vestlig økonomi. Ikke på samme nivå, men i stort tempo og stort trykk skjer det samme i Kina.
Det er derfor en merkelig selvforståelse som kommer til uttrykk når rektorene i norsk UH-sektor framstiller seg som betydningsfulle forskningsledere med sine 40.000+ ansatte som i hovedsak driver med undervisning og intern administrasjon. De 6 store har 2 millioner.
Hovedpunkter i et Khrono-oppslag 23.08.24 er
Den norske universitets- og høgskolesektoren står overfor betydelige økonomiske utfordringer, ifølge forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel. .. Rektorene ved de berørte universitetene, inkludert Margareth Hagen (UiB) og Svein Stølen (UiO), advarer om at den økonomiske situasjonen kan svekke Norges langsiktige satsing på grunnforskning og internasjonal konkurransekraft. Til tross for regjeringens forsikringer om at hele landet skal ha gode utdanningstilbud, påpeker universitetene at finansieringen har vært utilstrekkelig, spesielt for institusjoner med høy forskningsaktivitet. Det nye finansieringssystemet som skal innføres fra 2025, vekker også bekymring, da det ser ut til å favorisere utdanningsresultater fremfor forskningsinnsats. NTNU-rektor Tor Grande advarer mot å la den interne fordelingen av knappe ressurser føre til konflikter i sektoren, og understreker behovet for å samle seg om å øke den totale finansieringen til universiteter og høgskoler i Norge.
Det må bety en strategi for å utnytte komparative fordeler. En av dem er en høyt og moderne utdannet befolkning, Men høyere utdanning har fått strekkskader.
Ja, styrk undervisning og FoU, – balansert!
Rektorene må slutte å tro at bare de ytrer ordet forskning så slår alle saltomortale – de dødelige hopp – av ren begeistring.