Utviklingsarbeid som kritisk undersøkelse

Her er en tekstskisse for å demonstrere et mulig overlapp mellom eksperimentelt utviklingsarbeid og anvendt forskning.


En hovedhensikt med høyere utdanning er å lære studentene ferdigheten som ligger i å gjennomføre den kritiske undersøkelse, Filosofen og pedagogen John Dewey omtalte det som den aktive, vedvarende og nøye vurderingen av enhver tro eller antatt form for kunnskap i lys av grunnlaget som understøtter den.

Store norske leksikon har en uvanlig grundig artikkel om kritisk tenkning. Sammenfatningsvis tar den opp at

Kritisk tenkning innebærer å analysere og vurdere informasjon for å danne seg en velbegrunnet oppfatning. Denne prosessen består av flere trinn: observasjon, tolkning, analyse, refleksjon, slutning og handling. Forskning viser at vi ofte er sårbare for feil og skjevheter i alle disse fasene.

For eksempel er observasjoner ofte skjeve fordi vi legger for stor vekt på enkelthendelser og førsteinntrykk. Tolkning av informasjon er også utsatt for skjevheter som bekreftelsestendens, der vi prioriterer informasjon som støtter våre eksisterende oppfatninger. Slutninger kan bli feilaktige når vi blander sammen korrelasjon og kausalitet. Kritisk tenkning krever derfor bevissthet om slike feilkilder, og at vi aktivt søker å unngå dem gjennom grundig og systematisk vurdering.

[Empiri inn her:

Et interessant arbeid kunne bestå i å lage og teste ut et læringsdesign og en faglig ressurs om eksperimentelt utviklingsarbeid som står på egne bein, men samtidig gir nye bidrag til kritisk undersøkelse og tenkning. Det må da presentere flere utviklingsarbeider som prøver å endre samme type produkt, tjeneste ellet prosess der det kreves en overgang fra mindre justeringer til radikalt redesign for å lykkes.

]

Dette beskrives som at utviklingsarbeidet løftes fra et lavere til et høyere systemnivå og på denne måten korrigerer et mulig opprinnelig kategorimistak.

Metastudien  The educational development ...  tar for seg pedagogisk utvikling for universitetslærere. Den finner at suksess-faktorene i pedagogisk utviklingsarbeid nettopp fordrer (minst) to nivåer [mer]:

  • Den institusjonelle kontekst spiller den større rolle. Støttende kulturer som verdsetter undervisning og tilbyr ressurser for utvikling øker sannsynligheten for suksess.
  • Individuelle faktorer betyr også noe: Lærernes motivasjon, erfaring og faglige bakgrunn kan også påvirke engasjement og resultat i pedagogisk utviklingsarbeud.

Dette kunne gi grunnlag for kritisk evaluering og tolkning av forholdet mellom undervisningsfrihet og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Det kan kanskje være behov for redesign eller endringer på prosessnivå. Som del av dette, utvikles nye krav og retningslinjer. Samtidig har de tradisjonelle metodene for kunnskapsdeling, som bruksanvisninger og opplæring, betydelige ulemper. De kan være for ..

  • Omfattende. Det hindrer tilegnelsen.
  • Detaljerte, Det reduserer muligheten for tilpasning og innovasjon.
  • Rigide. Det blir vanskelig under endrede omstendigheter.

De eksperimentelle utviklingsarbeidene omfatter eller fører her med seg en bevisst tilnærming til diffusjon der ny praksis kun gjøres delvis spesifisert.