Langsom vekst i krisetid

Dette nettstedet til Dosentforeningen har hatt en god start på høstsemesteret 2024. Tallene fra august viser at det er i overkant av 50 daglig besøkende (i blått over). I juli lå det på noe under 40 pr dag. Hver besøkende ser som før på 3 sider i snitt (i fiolett).

Dette er en 10-dobling fra et lavt nivå i fjor.  I hele høstsemesteret i siste tertial 2023 var det omlag 800 besøkende med daglig snitt på 5-6. Det skyldes nok en kombinasjon av at nye regler for tilsetting og opprykk i dosentstigen tok til å gjelde 01.08 som illustrert til høyre.

Siden Arendalsuka har det også vært en heftigere offentlig diskusjon og større bekymring pga stramme budsjetter. Finansieringssystemet er lagt om fra 2025 slik at studentgjennomstrømming betyr relativt mer for økonomien. Samtidig er det rekrutteringsproblemer på studentsida i store profesjonsfag.

Det har også hatt betydning at nettstedet har løpende kommentarer og nyheter, og at slike oppslag i noen tilfelle er lenket inn via sosiale medier og kommentarfunksjonen på sektorens dagsavis, Khrono.

Målgruppa for Dosentforeningen er i overkant av 5.000 personer. Det var (2023) nær 3.900 universitets- og høgskolelektorer, 1.000 førstelektorer og 200 dosenter. Antall besøk per person og hvilken stilling de har, går ikke fram av statistikken. Et totalt antall besøkende siste halvår på nesten 6.500 antyder likevel at en betydelig andel har avlagt minst ett besøk.

Eksperimentelt utviklingsarbeid

Det vil ta noe tid før institusjonene tar inn over seg behovet for det vi kanskje kunne kalle produkt- og prosess re-design. I denne omgang er ledernivåene mest opptatt av å redusere antall stillinger og slå sammen administrative enheter.

Man går i mindre grad inn på leveranse og utviklingsarbeidet som trengs i undervisning, praksisordninger, teknologi/KI, endringer i (digitalt) faglig forfatterskap m.v.

Disse utfordringene har nok vært synlige ganske lenge. Men totalbudsjettene var i vekst, – ikke minst som følge av ekstra midler under corona-epidemien. Behovet for  utviklingsarbeid fikk mindre oppmerksomhet. Det bør endres nå.

Forskriften krever her (vesentlig) faglig utviklingsarbeid på høyt (høyeste) nivå i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder. Det siste refererer seg i praksis til Frascati-manualens eksperimentelle utviklingsarbeid, som inngår i dens FoU-begrep.

Eksperimentell utvikling er systematisk arbeid som anvender kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og produserer ytterligere kunnskap som er rettet mot å produsere* nye produkter eller prosesser eller mot å forbedre eksisterende produkter eller prosesser.

*) Den engelske frasen directed to producing kan oversettes til norsk som rettet mot å produsere, fokusert på å produsere eller anvendt i produksjonen av. Det betyr at innsatsen, ressursene eller oppmerksomheten er spesielt fokusert på å skape eller generere – på forsøksbasis – et bestemt resultat eller produkt. Det er et ønske om den eksperimentelle og håndfaste utførelse, ikke tanker og planer om framtidige utprøving (utført av andre?). I den norske oversettelsen kunne man ellers tolke rettet mot som kunnskapsbasert tekst med oppfordring eller oppskrift for handling. Men det er ikke eksperimentelt utviklingsarbeid.

Eksempler

  • Produksjonskontekst: Fabrikkens ressurser er rettet mot å produsere elektriske kjøretøy.
  • Forskning og utvikling: Forskningsgruppens forslag er anvendt i prøveproduksjon av en ny vaksine mot viruset.
  • Utdanningsprogrammer: Læreplanforslaget er gjennomført med 3 testklasser.
  • Kunstnerisk arbeid: Den eksperimentelle oppsetningen gjorde forsøk med integrasjon av video nærbilder av rolleinnehaverne.

I hvert eksempel understreker formuleringen en målrettet innsats for eksperimentell utprøving i realistisk kontekst.