Under Arendalsuka var budskapet fra forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoels tydelig nok (som referert i Forskerfourum 29.08.24):
- Universitetene må tilpasse seg en ny økonomisk virkelighet der bevilgningene stabiliseres på 2019-nivå, selv om antall studenter og ansatte har økt siden da.
- Det må bli tydeligere arbeidsdeling mellom universitetene. De eldre forskningstunge universitetene skal prioriteres for forskning, mens nye universiteter skal fokusere mer på arbeidslivsrelevante utdanninger.
- Etter markert strid opprettholder departementet norskkravet i faglige stillinger, men åpner for en viss justeringer hvis kravet over tid gir rekrutteringsproblemer til ledende forskningsmiljøer.
Til dette må vi føye til at fagskolene nå også kan og vil arbeide for å tilby gradsutdanninger på bachelor- og masternivå.
Samlet sett signaliserte Hoel en dreining vekk fra politikken som gjorde universitetene mer og mer like. Det er også i lys av dette vi må tolke nye terskelkravene for tilsetting og opprykk i dosentstigen (tilleggskrav til dosentopprykket over 1.lektor i parentes):
- Mastergrad eller tilsvarende.
- Norskferdigheter (minst nivå B2).
- (Omfattende) Utdanningsfaglig kompetanse.
- (Vesentlige) Bidrag til faglig utviklingsarbeid i samsvar med inter/nasjonale standarder (Frascati-manualen). Det skal være på høyt (høyeste) nivå.
Institusjonene kan dyrke variasjon ved å gi ramme og retning til utviklingsarbeidene. Ha da også i mente at et generasjonsskIftet blant underviserne har startet. De ca 3.900 lektorene og 1.000 førstelektorene er viktige kort i den nye kabalen. Det betyr samtidig en rebalansering mellom F-en og U-en i forsknings – og utviklingsarbeidet.
Konferanse i regi av HK-dir og OsloMet
Denne konferansen går over to dager 26.-27. september. Påmelding for oppmøte er avsluttet, men man kan melde seg på til online-delen av programmet innen 25. september. Temaene som strømmes kan gi innspill og idegrunnlag til utviklingsarbeider.
Digitalisering
Digitalisering slo gjennom da covid-epidemien flyttet undervisning fra fysiske til virtuelle rom. Det merkes nå i salget av lærebøker, slik nytilsatt leder for Akademika, Sylvi Steina, fortalte om i Khrono 03.09.24:
.. omsetningsfall er noe vi har sett over tid, men det tok virkelig av med fjorårets kull.
— Det var en helt ny stemning. En helt ny trend. De som begynte å studere i fjor, har jo knapt hatt en fysisk bok hele skoletiden, og det var det kullet som startet på videregående under pandemien. De er blitt digitale på en måte vi aldri har sett før…
— Studentene tilegner seg kompetanse på stadig nye måter, og alt dette påvirker omsetningen vår. Samtidig hører vi også fra forelesere at det går mer og mer forelesningstid på å dra gjennom det pensumet studentene egentlig skulle ha lest på forhånd, i stedet for å diskutere innholdet slik en gjorde før. I tillegg er det flere forelesere som forteller at de kutter i pensumomfang, fordi de ser at studentene sliter med å tilegne seg hele pensum.