Universitetet i Helsinki har nylig redusert kravene til doktorgrads-avhandlinger, skriver Emily Dixon i Times Higher Education 11.09.24. Det har skapt bekymring blant enkelte doktorgradsstudenter som frykter at det kan devaluere graden.
Tidligere krevde universitetet at avhandlinger basert på artikler skulle ha 3-5 publikasjoner, men det er redusert til 2-3. I enkelte tilfeller kan én svært god publikasjon være nok. Kursprogrammet er redusert med 25% fra 40 til 30 studiepoeng ECTS. Redusert krav til studiepoeng kan hindre studenter i å ta kurs som universitetspedagogikk og formidling, hevdes det.
Endringene kommer som et resultat av anbefalinger fra en arbeidsgruppe i universitetenes rektorråd. Målet skal være å forbedre forskerutdanningen, redusere tiden det tar å fullføre og øke konkurranseevnen for kandidater. Den finske regjering har samtidig lansert et pilotprogram for å øke antall doktorander ved å finansiere 1000 nye stipendiater.
Færre artikler skal hjelpe doktorgradsstudenter med å unngå de tidkrevende publiseringsprosessene. Det vil motvirke tendensen til å dele opp forskningsresultater i mindre deler i stedet for å produsere mer substansielle bidrag.
Man erkjenner også at det finnes økonomiske realiteter som universitetene må ta hensyn til, da antall fullførte doktorgrader er en faktor i statlig finansiering.
Samme tendens er sporbar i Norge. Men her kommer den tydeligere til uttrykk i en tradisjon og nye framstøt som kan gjøre dosentstigen til en B-kategori opp mot en mer krevende professorstige, som også er på synkende kurs. Det skjer når de tydelige kravene til utviklingsarbeid og yrkes/undervisningserfaring dempes mot at søkeren tar et Ph.D.-kurs og leverer en forskningsartikkel i godkjent publiseringskanal. Det ville bli en tydelig Ph.D. ligth.
Fra UH-institusjonenes side er dette myntet på veiledere til master- og Ph.F.-nivået og som lynavleder for de større krav om utviklingsarbeid rundt studieporteføljen og forholdet til praksisfeltene.