USA leder an i KI-utviklinga med Kina hakk i hæl. Mens infrastruktur i form av bruer, industristeder og motorveier forfaller i USA, vokser de skinnende byer forbundet av verdens største nett av lyntog i Kina. Boligbyggerne der tok riktignok for mye tran, så mye står tomt. Men Kina dominerer likevel premissene for det grønne skiftet og setter Vesten i et dilemna: Å bremse kinesisk miljøteknologi med høye tariffer og fiende-propaganda, eller gå aggressivt inn i egen omstilling med bærekraft fra kinesiske produkter?
Regjeringene må endre tenkemåte med forkjærlighet for industrisubsidier. Framgang i kunstig intelligens handler like mye om å utvikle de rette talenter og et blomstrende økosystem, som om å samle kapital og regnekraft. Land i Europa og Midtøsten kan oppdage at den krevende jobben med å dyrke frem oppfinnsomhet er like viktig som å kjøpe inn databrikker. USA, derimot, er velsignet med databrikker, talent og entreprenørskap. Der ligger mange av verdens beste universiteter. San Francisco og Silicon Valley har en misunnelsesverdig og veletablert klynge av talenter.
Likevel slår amerikanernes forsøk på å begrense Kina tilbake på dem selv. I håp om å hindre en strategisk rival fra å ta ledelsen i en avgjørende teknologi, har de forsøkt å begrense Kinas tilgang til avanserte brikker. Ved å gjøre det har USA utilsiktet stimulert veksten av et forskningssystem i Kina som utmerker seg ved å omgå restriksjonene..
(Lederartikkel i The Economist 19.09.24)
Mens denne økonomiske rivaliseringa skjerpes, blir Europa marginalisert. Det utvikles derfor en viktig diskusjon om innovasjon og konkurranse i Europa. Ikke uventet legger den vekt på å få opp innovasjonstakten så Europa ikke sykner hen og blir en kulturell og alderspreget turistdestinasjon for amerikanere og kinesere i Hawaii-skjorte.
Et fallert Europa?
Christine Lagarde leder Den europeiske sentralbanken. Et oppslag i Fortune 12.09.24 peker på at hun sier seg enig i konklusjonene i en fersk rapport fra Mario Draghi om EUs fallende konkurranseevne. Selv skriver Draghi på invitasjon i The Economist 09.11.24. Draghi var Lagardes forgjenger gjennom 8 år med en kort periode som italiensk statsminister. Her er det Europa-toppene som tenker høyt.
Rapporten foreslår omfattende strukturelle reformer. Det gjelder særlig å øke investeringer i forskning, high-tech industri og innovasjon. Draghi fremhever at dette er avgjørende for å møte det han kaller en eksistensiell utfordring for EU. Han sammenlikner med Marshall-hjelpen, men uten Marshall. Det er ingen rik onkel til å finansiere. Som en redaksjonell artikkel om det samme ganske syrlig peker på: Hvor finner han pengene?
Er Norge den rike onkelen?
Norge er her i en merkelig økonomisk situasjon med store statsinntekter fra olje og gass, men fallende levestandard for folk flest. Det er stadige, men mislykkede forsøk på å stanse veksten i offentlige budsjetter. Karbonprisene er varierende, men vil øke med økende militær spenning. Oversatt til godt norsk akademia, kan dette bety ..
- Tiltak for å få ut mer ut av patentering og kommersialisering av forskningsfunn i Norge.
- Offentlig UH-sektor rebalanserer innsats mellom F og U i FoU. Det etableres normer og praksis for utviklingsarbeid som omdanner og fornyer større deler av utdanningstilbudet i samsvar med morgendagens kunnskapsteknologier.
- Kommersialisering av utdanning vil øke, f,eks. fagskolesektoren som nå er i støtet. Nær 75% av den består av private foretak. Men også private institusjoner på UH-nivå, som Oslo Nye Høyskole, melder seg med større selvtillit i i konkurransen om studentene og universitetsstatus.
I tillegg er Draghi tydelig på at det europeiske kraftnettet skal bygges tett og bredt, Det betyr bl.a. fler kabler til Norge, slik vi har sett med ekstreme strømpriser som resultat.
Ikke uventet er det alltid årvåkne rektoratet på Universitetet i Oslo også på denne ballen. Man etterlyser en tilsvarende giv i de statlige forskningsbevilgninger i Norge (Khrono 17.09.24). Det er helt OK, selv om man nok særlig har eget universitet i tankene.
Men rektoratene bør nå notere seg et annet punkt i Draghis anbefalinger.
Fleksibel og livslang læring
Han legger betydelig vekt på at Europa må komme på like fot med USA i teknologisk henseende, men rykke foran i fleksibel og livslang læring.
I dette spørsmålet er universitetsrektorene og andre kommentatorer mer bakoverlent. Større forskningsmidler, flere professorater og Ph.D.-stipendiater glir glatt unna. Det er same procedure as last year.
Men dette gjelder innovasjon i undervisningen selv, – i det digitale norske tekstgrunnlaget med åpen publisering for deling. For å gå i tet, kreves dristige eksperimenter der studentene gjennom opplevd utdanningspraksis lærer å spille ledende roller i transformasjon av UH-sektorens eget studiesystem, og en like transformativ yrkespraksis.
- Mer til forskning, altså, MER! MER!
- Men fortsett å ringe i den gamle skoleklokka. (Ingen regel uten unntak.)
For at UH-sektoren skal få til noe av betydning må vi skape bedre balanse mellom forskning og utvikling i det interne karriere- og meritteringssystemet. Da er det ikke kun forskningsartikkelen og monografien som må telle. Kateterforelesning om innovasjon i undervisningen påkaller latter. Dette må knyttes tettere til håndfast utviklingsarbeid 2025-2050 slik dette nå er kodifisert i dosentstigen. Den har faglig utviklingsarbeid som sentralt kvalifiseringskrav for opprykk til 1.lektor og dosent. Men motstøtene som igjen kan resultere i en Ph.D. light er allerede til stede.