Diskusjonen rundt finansiering av høyere utdanning i Storbritannia, særlig knyttet til økende underskudd, tar en sentral plass i landets politiske debatt.
I 2012 ble semesteravgiften tredoblet fra 3.000 til et øvre tak på 9.000 pund (NOK 126.000). Flere universitetsledere argumenterer nå for at studieavgiftene må indeksreguleres. Det ville bringe avgiftene til £9,600 (NOK 135.000) per student, men mange i sektoren mener det er uklokt å øke studentavgiftene ytterligere. Det skaper så stor motstand.
I England må internasjonale studenter betale opp til 1/2 million kroner i studieavgift pr år. Denne utdannings-eksporten har gitt vesentlige bidrag til budsjettene. Men etter covid-pandemien har frafallet vært stort og da særlig fra Kina. Siden universitetssektoren ikke har statlig basisfinansiering, begynner det derfor å røyne på.
For å komme i balanse er det beregnet at hver engelske student må ut med £12-13.000 (167-181.000 norske kroner). I storbyer som London er levekostnadene i underkant av 20.000 kroner pr hode. Det er ikke så ulikt forholdene i Oslo der gjennomsnittspris på rom i kollektiv nå er på NOK 7.600 og å leie en 1-roms-leilighet på 13.300. (Hybel.no). De færreste kan greie en lånefinansiert kostnad på 3-400.000 pr. år. Etter 5 års studier nærmer da studiegjelden seg 2 millioner, og så skal man sette bo. Det er blitt meningsløst å snakke om heltidsstudenten, selv om man i Norge har utviklet en nytale der heltid betyr heltids studier og halv tids betalt jobb.
Mange i engelsk universitetssektor har derfor samlet seg om forslag og krav om økt offentlig subsidiering for å dekke underskuddet, heller enn at kostnadene legges over på studentene. Siden staten presser på for å knytte universitets-ressurser tettere til statlige mål, etterspør sektoren nå en tilsvarende bedre balanse mellom offentlig og privat finansiering av høyere utdanning.
En ting er de politiske strider om finansiering. Noe annet er (supplerende) framstøt for å legge om utdanningenes teknologiske grunnlag til IKT- og KI-drevne løsninger. Det handler om å redusere personalkostnadene.
Det er i et slikt perspektiv vi nå må forstå et hovedformål med å ta i bruk generativ kunstig intelligens i universitetssektoren.
Kilde: Tom Williams: Should students or public pay for English tuition fees deficit? Times Higher Education. 18.09.2024 [HTML] med ChatGPT-sammendrag.