I perioden 2019-21 arbeidet Universitets- og høgskolerådet (UHR) med et rammeverk for kompetansevurdering i norsk akadamia. Det er kalt NOR-CAM (Norwegian Career Assessment Matrix) og ble utviklet for å gå bort fra tradisjonelle vurderingsmetoder som har vært ensidig basert på kvantitative mål, som antall publikasjoner. Arbeidet har hentet inspirasjon fra OS-CAM (Open Science Career Matrix) som er utviklet av en arbeidsgruppe i EU som var opptatt av Open Science.
NOR-CAM utvider det tradisjonelle vurderings-grunnlaget for forskning med vekt på antall publikasjoner og publikasjonskanal til å omfatte aktiviteter som undervisning, innovasjon, samfunnsinnvirkning, ledelse og profesjonell erfaring. Rammeverket legger vekt på åpen tilgang til data og publikasjoner. Det skal ifølge UHR være fleksibelt og kunne tilpasses ulike institusjoners behov med støtte for et mangfold av karriereveier i akademia. Rammeverket opererer med de 6 kompetanseområdene
Forskningsresultater (Research Output)- Forskningsprosessen (Research Process)
- Utdanningsfaglig kompetanse (Pedagogical Competence)
- Samspill med samfunnet, formidling og innovasjon (Impact & Innovation)
- Ledelse og verv (Leadership)
- Annen erfaring (Other)
Spindelvevdiagrammet eller radaren ovenfor kan illustrere. Her skårer en person høyt på ledelse og samspill med samfunnet utenfor institusjonen, noe lavere på utdanningsfaglig kompetanse og dårlig på forsknings- prosess og -resultat. Dette kunne f.eks. vært en profil for et hypotetisk dosentopprykk. Men kategorien lederskap er eksplisitt ikke-meritterende i dosentstigen fra 01.08.24. Vi får også et underlig forhold til faglig utviklingsarbeid. For Frascati-manualen definerer det siste som vitenskapelig virksomhet slik man der definerer FoU, – altså som den siste av de tre formene grunnforskning, anvendt forskning og eksperimentelt utviklingsarbeid. Det faglige utviklingsarbeidet kan ha betydelig verdi som vitenskapelig resultat med tilhørende prosess-kvaliteter, men manifesterer seg i produkt-, tjeneste- og prosess-utvikling med lærdommene (= “funnene”) man kan trekke av det framfor forskningsartikler. 
Her har vi derfor justert radarens akser for å få fram nettopp dette perspektivet.
Her er det høy skåre på vitenskapelig resultat i form av eksperimentelt utviklingsarbeid, høyt også på utdanningsfaglige bidrag, men lite i form av (formelt) lederskap. Det kunne vært en typisk profil for dosentopprykk.
Dette kan demonstrere at det ligger ganske ulike premisser til grunn for NOR-CAM og Frascati-manualen.
- Den første må forstås som et tidlig forsøk på å dempe professorstigens tradisjonelle perspektiv, men fortsatt innafor dennes tankeverden. Det er forskeren som har helterollen, selv om det åpnes opp mot annet enn tellekanten. Det kommer også til uttrykk i forståelsen av utdanningsfaglig kompetanse, – ikke undervisningens faktiske resultater.
- Den andre er mer funksjonalistisk. I tillegg til undetvisningserfaring gis det opprykk i de to karrierestigene ved nyttige leveranser av to slag: forskningsfunn og eksplorerende utprøving av nye løsninger.
Denne skribent tror at det gavner UH-institusjonene å framelske høy kvalitet i forskning og utviklingsarbeid. Det ligger til grunn for å utvikle samspill med omgivelsene og institusjonene seg i mellom; dels som måten resultatene frambringes på og dels som resultat av dem.
Terskelkrav i dosentstigen er undervisningserfaring og bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyt nivå. Kriteriene sies å skulle være på overordnet nivå. Den vanlige måten å håndtere slike nivåbeskrivelse er gjennom klassifikasjonsteoriens lære om forholdet mellom term og begrep. Termen er begrepets navn. En overordnet term (Broader Term) er da navnet på et mer allment begrep som dekker flere underordnede begreper og deres termer. De underordnede termene er presiseringer av den overordnede. Således kan vi ha hierarkiet
- Utviklingsarbeid
- Fagllg utviklingsarbeid
- Vitenskapelig faglig utviklingsarbeid (=eksperimentelt)
- Fagllg utviklingsarbeid
Dette er en måte å bruke frasen overordnet nivå.
Men nivå har også en helt annen betydning. Det høye nivå er vanskeligere, mer krevende og verdifullt osv. Når et faglig utviklingsarbeid skal være på høyt eller høyeste nivå, menes som regel det motsatte av det mest allmenne – les: alminnelige – nivå. Da representerer vitenskapelig faglig utviklingsarbeid en delmengde av alle utviklingsarbeider og slik at det stilles spesielt strenge krav til dem. Her må vi altså holde tunga rett i munnen. Når departementet pendler mellom å bruke overordnet nivå og høyt/høyeste nivå har termen nivå to ulike betydninger. Det første gjelder den klassifikasjonsteoriens allmenne (bredere) term, mens det andre betyr det mer krevende (som benevnes med smalere term).
I tillegg kan institusjonene definere andre leveranser og kvaliteter som meritterende ut fra sine behov. Med NOR-CAM risikerer vi nå å gjenopprette smørbrød-menyen for tellende arbeider i den første betydningen. Det opprettholder forvirring og en lemfeldig tilnærming til kvalitetsutvikling i høyere utdanning.
Vi trenger klarhet og stringens som bånnplanker med variasjoner over dem.