Daglige meldinger om trangere økonomi gjenspeiler omlegging av finansierings-systemet i UH-sektoren. Studentgjennomstrømming betyr relativt mer fra 2025. Det har insitusjonsledelsene nå fått inn i sine regneark.
Årskullene blir mindre og levekostnadene stiger for studentene. Kortere fagutdanninger gir raskere jobb og vel så god lønn som universitetsstudier. Der dominerer private investorer med 75% av studietilbudene.
For mange akademikere er dette uttrykk for de feilaktige verdier og ideologier i politikken, samfunnet og institusjonsledelsene:
- Endre tenkesett! sier man.
- Skift ut ledelsen!
Men problemene er godt synlige i Danmark, Finland, Storbritannia og USA også.
For hånd.
Her kan det kanskje passe med vaskemaskin-testen. Den går ut på å etterprøve hva en rimelig god erstatnings maskin ville kostet hvis den var framstilt på samme måte som akademiske studier, – for hånd.
Nå må jeg villig vedgå at jeg slett ikke vet hva en håndtverksmessig framstilling av vaskemaskinens deler og så sluttmontering ville kreve i arbeidstid. Men jeg har erfaring med elektrikere og rørleggere som fakturerer et par tusen kroner for å montere et stikk og bytte en overtrykksventil. Litt snekker-, flis-, mur- og male-arbeid på hobbybasis kjenner jeg vel også til. Derfor tror jeg at en velorganisert mekaniker-elektriker ville ta 1/2 million for å bygge vaskemaskinen fra scratch et tannhjul av gangen. Minst.
Det er den høyt oppdrevne automatisering, de store produksjonsvolumer og den intense konkurransen som gjør at et vaskemaskin-haveri nok kan merkes i månedsbudsjettet uten å gi en eksistensiell krise. Værre om maskinen måtte bygges for hånd. Da heller håndvask.
Det er her de akademiske studiene befinner seg nå. Fra å være utdannings- og dannings-prosjekter for den midlere og øvre middelklasse med 1 av 20 i årskullet, er det blitt masseutdanning for kunnskapsarbeiderne i kunnskapsøkonomien. Det gjelder 1 av 2.
Dagens tilstramming gjelder de små fag det enkelte sted der en håndfull studenter legger beslag på 1-3 lærerlønninger a 1 million. De store kullene med lave produksjonskostnader pr hode har vært kryss-subsidierende. Men nå skranter studietilstrømningen også der.
I første omgang griper institusjonsledelsene til slanke-tiltak på tilbudssiden. Men den teknologiske utviklingen bygger seg trinnvis opp til å rasjonalisere produksjonsmåten.
Det er det akademiske systemet lite forberedt på å møte.
Noen vil lese dette som applaus for nedskjæringer, men det er feil. Vi trenger bedre forståelse av hvordan den akademiske væremåte og tradisjonelle perspektiver kolliderer med et nytt tekst- og informasjonsregime. Uten det blir det ingen god strategi for en motstand som også peker framover.