Det vekker oppsikt når en kommune vil øke lønna til sine sykeplere med 200.000 i året, slik det er rapportert i Sykepleien 25.09.24
Det man ikke har fått til ved forhandlingsbordet og arbeidskamp løses altså av markedet. For å rekruttere offentlig utdanna sykepleiere fra det offentlige, tilbyr private aktører høyere lønn. Tjenestene selges tilbake til det offentlige på dette prisnivået pluss solid privat fortjeneste og annet påslag. Da er det billigere for kommunen å betale høyere lønn direkte til sine ansatte.
Vi er i en annen situasjon i høyere utdanning.
Der er det en kamp om jobbene. Folk arbeider under prekære vilkår for å få fast tilsetting og lønn i spennet 630-830K. Det er gjennomstrømming i undervisning som gir inntektene.
Undervisning og sykepleie er ulike også på en annen dimensjon. Der man fånyttes fabler om å la roboter ta over pleieoppgaver, har dette større realisme i høyere utdanning. Det siste baserer seg på fagtekst og tale, – ikke de varme hender.
Det setter seg sakte gjennom som endringer på systemnivå. Særlig gjelder det kunnskapsorganisatorisk, – lærestoff og læringsutbytte, balanse mellom lærer og lærerassistent på boks, eksamensoppgave og sensur osv.
Vi bruker dette tre-dimensjonale skjemaet for å illustrere utviklingslinjer:
Virksonheter i UH-sektoren forskyves på alle tre dimensjoner
- Fra teoretiserende forskning til det praktisk utøvende.
- Fra komplette gradsstudier til mikrograder i livslang læring.
- Fra synkron på-stedet-undervisning til asynkron organisering på nett og samlinger.
Det er her en kostnad ved omlegginger, og den øker fordi det etablerte akademia motsetter seg den. Vi har en intern konflikt der studie-administrasjonen presser på mens fagsiden motsetter seg. Det skyldes også en maktforskyvning fra fag til administrasjon. At hver enkelt fagperson så og si eier sitt fag, er et gode under stabile vilkår. Det resulterer i systemtreghet ved omkalfatringer. Den faglige identitet og autonomi blir utfordret. Underviserne har frihet innen rammene som institusjonen fastsetter. Rammene blir nå endret.
Dette gir godt spillerom for private aktører med røtter i private brevskoler, som nå er online-institusjoner; og fra fagskolene, som tar opp konkurransen om å få sertifisere grader på bachelor- og master-nivå.
Offentlig innkjøp av hele kurs fra markedet har startet. Det samme er ompakking av egne studietilbud for markedssalg. For å bli lønnsomt forutsetter begge deler økt produktivitet i utvikling og gjenbruk av lærestoff.
Illustrasjonen viser langsom forskyvning fra campus-studier til online i USA. Covid-pandemien representerte et sprang. Deretter fortsetter den langsiktige tendensen fra et høyere nivå. Fra 1/3 av studentene online (alt eller noe) før pandemien, er dette snudd til 2/3 etter.