Den nye finansierimgsordningen for UH-sektoren gjeldet fra 2025. Den innebærer flere strukturelle endringer i hvordan statlige tilskudd fordeles. Institusjonene får sterkere økonomiske insentiver til å utvikle studier som leder til arbeids-relevante ferdigheter og kunnskaper. 
Basistilskuddet, som tidligere utgjorde en stor del av finansieringen, reduseres noe. Samtidig økes den resultatbaserte andelen med særlig vekt på utdanningsresultater. De tre indikatorene basert på studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon (fullføring av studieprogram, ikke avlagt grad) og avlagte doktorgrader er del av en åpen budsjettramme. Dette er videreført. Illustrasjonen til høyre viser en grovfordeling på funksjoner, men slik at undervisning og forskning er slått sammen. Her er det tegnet inn rundt regnet 42.000 stillinger.
Database for statistikk om høyere utdanning viser denne utviklinga over tid:
Det er ca 5.000 dosenter og professorer med 30-50% FoU-tid, og ca 6.000 i førstestilling med 20-30%. De øvrige 15.000 lektorer og lærere ha lite eller ingen FoU-tid. Total FoU-tid er grovt anslått i overkant av 5000×0.5 + 6000×0.3 = 4300 som gir et “påslag” på 20%
Den nye finansieringsmodellen introduserer også sterkere insentiver for UH-institusjonenes samfunnsoppdrag: bærekraftsmål og løse samfunnsutfordringer. Dette kan inkludere bidrag til helse, klima, teknologiutvikling og sosial innovasjon. Finansieringen vil reflektere hvor godt institusjonene evner å koble forskning og utdanning opp mot samfunnets behov. Dette er spesielt viktig i lys av økte forventninger til at høyere utdanning skal spille en direkte rolle i å løse både nasjonale og globale utfordringer.
Samarbeid med næringslivet og internasjonalisering
En annet viktig side ved den nye finansieringsmodellen er å stimulere til samarbeid mellom UH-sektoren og næringslivet. Institusjoner som aktivt bygger partnerskap med arbeidslivet, eller som etablerer praksisplasser og innovasjonsprogrammer for studentene, vil belønnes. Dette skal b7dra til at utdanningene er bedre tilpasset arbeidsmarkedets behov og at forskningen lettere kommer til praktisk anvendelse i næringslivet.
Internasjonalisering er også et sentralt punkt i den nye modellen. Institusjoner som lykkes med å tiltrekke seg internasjonale studenter, samt inngå samarbeid med utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner, vil få en ekstra økonomisk stimulans.
Desentralisert utdanning og digitalisering
Et viktig hensyn i den nye finansieringsmodellen er behovet for økt desentralisering og digitalisering av utdanningstilbudet. Dette reflekteres i insentiver for institusjoner som tilbyr utdanning utenfor de tradisjonelle campusområdene, samt for digital undervisning og livslang læring. Dette vil særlig ha betydning for mindre høgskoler i distriktene og for større universiteter som vil utvikle digitale læringsplattformer.
Sammenheng mellom utdanning og forskning
Modellen skal også sikre en bedre balanse mellom utdanning og forskning, hvor det legges vekt på at forskningsaktivitetene skal komme studentene direkte til gode. Institusjoner som lykkes med å knytte forskning tett til undervisning, for eksempel gjennom forskningsbasert undervisning og studentinvolvering i forskningsprosjekter, vil kunne få økt finansiering.