Times Higher Education har en noe mer analytisk og strategisk tilnærming til rivningene i høyere utdanning enn kjære norske Khrono. Her noen momenter i nylige bidrag fra Tom Villiams 17.07 og 3.10.
I regjeringsposisjon har det engelske Labor erstattet mantraet utdanning, utdanning, utdanning med ferdighet, ferdighet, ferdighet.
There was no mention of universities or research as King Charles outlined the priority legislation for the incoming government in the House of Lords and in interviews after the speech education secretary Bridget Phillipson appeared to rule out providing further funding to institutions.
Norge har sitt HKdir. Labour har fått opprettet et nytt organ, – Skills England. Den ansvarlige i det engelske Utdanningsdepartementet tituleres ferdighetsminister. Hør en høflig podcast som er laget i Googles NotebookLM basert på manus fra en tale hun nylig har holdt.
Baronesse Smith har bl.a. disse ansvarsområdene
-
- Skills England.
- Tekniske kvalifikasjoner, inkludert høyere teknisk utdanning (nivå 4 og 5).
- Fagskoler og Technical Excellence Colleges.
- Voksenopplæring.
- Karriereveiledning og støtte for unge, lærlinger.
- Finansiering av utdanning og opplæring, 16- til 19-åringer.
- Tilgang til høyere utdanning, deltakelse og livslang læring.
- Kvalitetssikring i høyere utdanning.
- Studiefinansiering.
- Internasjonal utdanning.
Mastersyken
De tradisjonelle universitetene blir her delvis avskiltet, men har vært raske på ballen for å bevise sin innvekslingsverdi. Det kan være at det særlig er på høyere nivåer av ferdighetstrening at investeringer trengs mest. Et par personlige anekdoter fra tida da teori var konge:
- Da denne skribent i sin tid fikk fagansvar for et database-kurs på masternivå, leste studentene om temaet i bøker. De fikk prøve seg på en virkelig database med foreldet arkitektur de to siste ukene av kurset. Det ble raskt snudd på hodet. De begynte da hands-on med filsystem og trinnvIs oppbygging fra enkle funksjonskall til høynivås søk og praktiske programmeringsoppgaver i parallell med bokstudiene.
- En student i informatikk fra UiO trengte et år før vedkommende ga særlig nytte på jobb i et statlig institutt. Vedkommende hadde knapt skrevet en programlinje under studiene. En høyskolestudent som også ble ansatt, var produktiv etter ei uke.
Mastersyken handler ikke om 5-årige (eller 4-årige) utdanninger i seg selv, men at noen eksisterende programmer er for rigide, teoretiske og upraktiske. Og at man bare må ha dem. Lærere har egeninteresse i masterprogrammene. Da blir argumentasjonen fort som å selge strikk pr meter. Det krever høy moral.
Det har ikke gått norske, – og stort sett private -, fagskoler hus forbi. De gjør seg lekre som kommende leverandører av bachelor- og masterutdanning. Norske universiteter går i søvne. Det er for seigt og treigt.
Det er de voksne som jobber som trenger å oppgradere ferdighetene sine for å kunne holde tritt med det som skjer i deres bransje.
Labours endelige visjon legger mye vekt på samarbeid mellom videregående utdanning, høyere utdanning og lærlingesystemet. De er i dag for adskilt, i følge Andy Westwood, professor i praktisk ledelse ved University of Manchester.
Til syvende og sist vil universiteter måtte tilpasse seg mer det å bidra til økonomiske vekst hvis de ønsker å vinne dagens argumenter om innflytelse og ressurser.
Det er
.. vanskeligere enn det høres ut og krever mye nytenkning om kapasitet og strategi. Frem til nå har vi foretrukket å bare anta at flere kandidater og mer forskning naturlig vil ha en effekt. Nå må vi finne måter å sikre at det skjer og vi vil sannsynligvis bli holdt ansvarlige på en eller annen måte for å gjøre det.
I et tilsvarende oppslag siteres direktøren for National Centre for Universities and Business Joe Marshall:
As always, the devil lies in the detail, but the aim to have a more flexible levy than in the past is very welcome. The nation’s businesses are dealing with an acute and severe skills crisis. Skills gaps and vacancies have been persistently high at around 1 million, yet businesses face barriers to upskilling their staff and accessing new talent. .. a more flexible levy will meet business needs by expanding the variety of high-quality training available to young people and adults.
Næringslivet vil altså ha sugerør i utdannings-finansieringen. Vi kan se dette som del av den Store Hvælven i høyere utdanning.
3 forandringsakser
Det er flere drivere under de pågående endringene. Modellen nedenfor peker på de tre dimensjonene
- Teoretiske vs praktiske ferdigheter (episteme vs techne).
- Synkront organiserte studieforløp vs fleksible asynkrone formater.
- Gradsorienterte studier på bachelor, master og Ph.D.-nivå vs mikrosertifisering, diplom/badge.
Den reiser spørsmål av kunnskapsteoretisk karakter i en tid der kunnskapsarbeidet kodifiseres for maskinell behandling. Forsøksvis kan vi kanskje omtale dette som kunnskapsarbeidets maskinering? Slike endringer slår inn i hva som regnes for nødvendig eller god kvalifikasjon. Systemene for å kvalifisere, altså utdanning og opplæring og deres sertifisering, blir endret. Intelligence is becoming dirt cheap, sier KI-nerdene i USA.
Her er en interessant bloggpost som som illustrerer pågående forsøk med å supplere eller erstatte amerikanske college-grader med andre kvalifikasjonssystemer:
Arbeidsgivere har lenge stolt på college-graden som en stedfortreder (proxy) for faktiske ferdigheter. Så for at bedrifter skal innfri løfter om å droppe fireårsgradskrav for visse jobber, trenger de et bedre grep om hvilke ferdigheter som er nødvendige i yrkesrollene.
Medtronic er et medisinsk utstyrsselskap som sysselsetter omtrent 95 000 arbeidere. Det eksperimenteres bredt med kompetansebasert ansettelse, og begynte med en pilot for to år siden for å erstatte krav til bachelorgrader med ferdigheter i mer enn en fjerdedel av IT-jobbene.
Feil, Paul: Recredentialing based on Skills. [HTML]
En nøkkel er her det vi kunne kalle laugsprivilegiet som er retten til å sertifisere utøvere for en rekke yrker. Dette har ligget til universiteter og høyskoler som utsteder de nødvendige vitnemål.
De siste 20 årene har ett slik eksamenspapir vært særlig ettertraktet, – Ph.D.-graden. Uten særlig evidens har høyskolene argumentert for den store samfunnsmessige nytte av slike programmer. Samtidig har de spart seg til fant for å finansiere 4 slike, og unnlatt strategiske investeringer på andre områder.
Sentral ledelse har metaforisk svart som en sliten forelder, – Jada, masa. Du skal få is. Samtidig byttes fløten med melkepulver og et uttall E-merkede tilsetningsstoffer. Det ble etablert en praksis å fylle Ph.D.-studiene og tilhørende jobber med subsidierte nomader, som så valfarter videre. Den har fått et skudd for baugen under voldsomme protester.
UH-sektoren oppdager at isen smelter. Det skyldes ikke først og fremst vrangvillige og kraftløse institusjonsledere, men dypere endringer i verdens akademiske systemer, – USA, Storbritannia, Kina, India, Danmark, Finland, Norge. Men de har sovet i timen.
Derfor er også laugsprivileget, – sertifiseringsretten -, den strategiske størrelse.
Mikrograder
Tanken om mikrograder er ikke ny (kilde). I årtier har yrkesskoler tilbudt det som nå kan kalles mikrosertifisering på områder som elektro, rørleggerarbeid og bilreparasjon. Det er mer enn 10 år siden at Mozilla Foundation og MacArthur Foundation ledet an i å etablere de første digitale diplomer for å bekrefte folks ferdigheter og prestasjoner.
I høyere utdanning tok mikrolegitimasjoner først av på institusjoner som rettet seg mot voksne studenter. Mikrograder ble en naturlig dokumentasjons-form for ikke-tradisjonelle studenter med begrenset anledning til å bruke sammenhengende tid på utdanning. Mange jobber allerede fulltid eller har familier å ta vare på, og de trenger å raskt kunne bruke nyvunnet læring til å tjene penger. Pandemien førte til at flere institusjoner omfavnet ideen. Samtidig fører presset fra redusert rekruttering til at høyskoler og universiteter nå må vurdere verdien av det de tilbyr på nytt. Det kombineres med økende bruk av online læring. Vi ser en dobbelt bevegelse
- Fagskolene, der 75% er i privat eie, bestykker seg for en langsiktig utvikling med å strømlinjeforme sine kurstilbud for markedsstrømningene (!), styrker kontakt med arbeidslivet og utvikler seg fra nivå 4 og 5 til 6 og 7 kvalifikasjons-rammeverket.
- De etablerte UH-institusjonene har fått leddbåndsskade av at økonomisk vekt er forflyttet fra forskning til studieprogrammer (ikke grader), av synkende ungdomskull og av generasjon-z sin avsmak for arbeidsvilkårene som tilbys i de brede profesjonsyrkene.
Disse utviklingstrekkene har vært synlige siden The European Qualification Framework ble satt opp i 2008 og revidert i 2017. Men universitetene var seg selv nok. De står nå i en krevende realitetsorientering.
KI-støttet norsk faglitteratur
For å stille sterkere, bør UH-institusjonenen rette oppmerksomhet mot det faglitterære grunnlaget for eldre og nye behov. Det gjelder om å bygge volum og kvalitet i norsk, digitalt og delt lærestoff for høyere utdanning. Da må man fokusere på disse tre problemene.
-
-
- Samspillet i trekanten student – lærer – kunnskapsressurser.
- Åpen og nasjonalt rettet digital publisering.
- Fleksible og potensielt tverrinstitusjonelle studieprogrammer som er ramma studentene skal møte.
-
Vi må skille mellom faglitterære tekster, som virker på nasjonalt nivå, fra det å organisere studentgrupper, håndtere inn- og utleveringer, finne plass i klasserom, auditorer osv. som er lokaladministrasjon. Eksamen er delvis lokal og delvis nasjonal. Vi trenger:
- Brukervennlige lokale løsninger som fremmer digitalt faglig forfatterskap. For mye av den felles formuleringsevnen er rettet mot – og drukner i – søknader og papere med liten avkastning.
- Å håndtere det sammensatte – faglig, organisatorisk og teknisk – for å få til nasjonalt åpen tilgang til fagstoffet. Akademikeren må bli kurator.
- Å utvikle nettverk og kultur for deling i smidige samspill mellom individuelt, lokalt og nasjonalt nivå.
- Det viktigste er en dreining i perspektiv: Det å utvikle digitalt faginnhold er litterært forfatterskap i motsetning til både datateknikk og til den normativ pedagogikk, – selv om de to også har betydning. Vi må etablere verkshøyde i de digitale tekstene. Lærer som enkeltmannsforetak er på vikende front. Det er allmenningen vi må fokusere på.
Dette handler altså ikke om en spesiell digital pedagogikk siden de samme pedagogiske prinsippene gjelder nå som før. Det handler om nye multimediale tekstformer og digitalt dokumentdesign der generativ kunstig intelligens etablerer nye produksjons- og bruksmåter. Samtidig blir forskningssystemet trimmet for formalisme og utvanning. Maskinering av tekstproduksjonen virker også her.
Vil du være med, så heng på..
