I moderne norsk oversettelse sier det 10. bud:
Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
Men din nestes arbeidsfolk er en forskjønning av slavene. Bibelen anerkjente slaveriet.
Vi kan forvente at han blir erstattet med hen. I det arameiske Fadervår er Vår Far i himmelen opprinnelig Vår Mor. Modervår. Det er ikke så enkelt å være bokstavtro.
Men dette har en annen og prinsipiell betydning. Bøkenes Bok, enten den var jødisk, kristen eller muslimsk, ble kopiert for hånd i tusentalls eksemplarer. Selv med den strengeste disiplin, snek det seg inn feil. En tyrkisk forsker har påvist 2.000 forskjeller mellom opprinnelige og nye utgaver av koranen. Om dette har Levi Geir Eidhamer skrevet kort i Aftenposten 8.10.24, og Yuval Noah Harari ganske langt i boka Nexus.
De religiøse tekstene sies å være Guds ord. Skriften var et absolutt fra evighet til evighet. Man kan ikke sette spørsmålstegn ved den. I begynnelsen var Ordet.
Men når Guds ord preges av tidas tann, får man altså et problem. Dette, skriver Harari, skyldes skriftens ontologiske status. Det trykte (eller kopierte) skal være trygt, – dvs ahistorisk. Når Skriften har historiske variasjoner, må man spørre: Kanskje dens forestillinger også forstås som tidas tegn? Slaveri blir til kapitalismens fristilte arbeidskraft, – nå også i akademia.
Informasjonssystemene
De første informasjonssystemer, skriver Harari, var fortellingen – narrativet – som forente de mange om ett verdensbilde. Det ble riktignok mange slike. De ga mental struktur for større samfunnsformasjoner enn urtidas familieflokker på et dusin eller så. Dette prinsippet ga i sin tur skrivekunsten og deretter trykkekunsten en så avgjørende kulturell betydning. Disse kunstene ble del av kulturens grunnlag. Men Det gutenbergske univers går mot slutten. 
Dette er et fruktbart perspektiv vi nå kan anlegge på de KI-støttede editorene som tar verden med storm, – rettere sagt med krig. Det kan minne om nettleser-krigene 1995-2001 og 2004-17. Google vant, men nå er Chrome-monopolet på ny truet av konkurransetilsynet.
- OpenAI lanserte nylig sitt Canvas med to arbeidsvinduer, – ett for KI-dialog og ett for å skrive tekst og programmer.
- Google kom dem i forkjøpet med NotebookLM som i tillegg har en podcast-funksjon for lødig selvkjørende samtale om de tekstene og videoene som “forfatter-produsenten” har lagt inn.
Tilsvarende funksjoner kommer nok for annet visuelt, auditivt og numerisk-statistisk materiale. Går vi fra just-in-case- til just-in-time-studier med nye stabilisatorer rundt det hele? Noen KI-løsningene kommer i almenn bruk, noe på spesialiserte områder og noe forsvinner.
Forestillingen om det trygge trykte går gradvis i oppløsning inntil det har utkrystallisert seg ny institusjonalisering med KI som del av tapetet og grunnmuren. Da blir høyere utdanning ganske forskjellig fra i dag. Det kreves altså fornyet kunnskap om kunnskap. Den utdannede er skriftlærd. Undervisningsdesign kan ikke forberede til arbeidslivet anno 1870 eller 1970. UH-institusjonene går ut av sitt gode skinn. Noen akademikere blir urolige, redde, fornærmet og sinte. Kanskje det også er plass for skråblikk og de skjeve smil?
(Ta et kurs for det;-)
Jarvis, Jeff: The Gutenberg Parenthesis.The Age of Print and Its Lessons for the Age of the Internet. Bloomsbury, 2023.
The age of print is a grand exception in history. For five centuries it fostered what some call print culture – a worldview shaped by the completeness, permanence, and authority of the printed word. As a technology, print at its birth was as disruptive as the digital migration of today. Now, as the internet ushers us past print culture, journalist Jeff Jarvis offers important lessons from the era we leave behind.
Overview
The concept of the Gutenberg Parenthesis offers a framework to explore the transformative shifts in communication paradigms brought about by technological advancements.
CommForum: The Gutenberg Parenthesis: Oral Tradition and Digital Technologies [HTML]:
Oral Culture
The first stage of the Gutenberg Parenthesis is oral culture, which predates the invention of writing systems and print technologies. Oral culture is characterized by person-to-person, ephemeral exchanges of information through speech. In this setting, memory, mnemonics, and oral traditions play vital roles in knowledge preservation and dissemination. Social hierarchies in oral cultures often revolve around those who are skilled in the oratory arts—storytellers, shamans, and tribal elders who serve as repositories of cultural knowledge.
One of the defining features of oral culture is its reliance on context; knowledge and meaning are deeply embedded in the social interactions through which they are conveyed. As a result, information is highly localized and fluid, subject to reinterpretation and adaptation based on the specific circumstances and needs of the community.
Print Culture
The second stage, print culture, was ushered in by the invention of the printing press by Johannes Gutenberg in the 15th century. This technology revolutionized information dissemination by making it easier to produce and distribute written texts. Print culture is characterized by a shift from the ephemeral and localized nature of oral traditions to the permanence and wide reach of printed material. This led to the standardization of language, thought, and knowledge, paving the way for the rise of scientific inquiry, mass education, and a collective cultural heritage.
With the advent of print, authority in knowledge dissemination moved from individuals to texts. Information became decontextualized, as written works could be read and interpreted independently of their original time and place of production. This phenomenon contributed to the democratization of knowledge, but also posed challenges regarding interpretation, authority, and intellectual property.
Digital Culture
The third stage in this framework is digital culture, which emerged with the advent of digital technologies like the Internet and personal computing. In many ways, digital culture represents a return to some aspects of orality, as it reintroduces the fluidity and interactivity characteristic of oral cultures. However, it also retains features from the print culture, including the capacity for wide dissemination and permanence. Digital culture facilitates instantaneous, global communication, blurring the lines between author and audience.
Moreover, digital media is highly adaptable and interactive, offering unprecedented levels of customization and user engagement. In this culture, the notion of authority is continuously challenged and renegotiated through collaborative efforts like open-source projects and crowdsourced knowledge bases.
Conclusion
The Gutenberg Parenthesis serves as a valuable model for understanding the sociocultural and epistemological shifts catalyzed by technological advancements in media. Each stage—oral, print, and digital—has its unique characteristics, advantages, and limitations, shaping how humans interact, think, and construct meaning. By studying these stages, one can appreciate the complex interplay between technology and culture, providing insights into the ongoing transformations in our digital age.