Kategorimistak

Det er ikke nødvendigvis noe negativt at faglæreren er nødt til å se på emnet på nytt, og vurdere hva som er viktig at vi prater om og hva studentene kan lese hjemme. Vi er fulltidsstudenter og det er en forventning om at vi skal ha egenarbeid. Den delen er nå blitt større..

.. sier studentrepresentant Victoria Holmstad-Solberg ved lærerutdanningen på NTNU (Khrono 13.10.24). Emner blir slått sammen og parallelle undervisningsløp forenes innad og på tvers av institusjoner.

.. Studentene blir også berørt av at foreleseren står foran dem og er usikker. (Vi) studenter kan synes det er litt ubehagelig at en foreleser står der og beklager at hun eller han ikke er på topp i dag, og har det vanskelig. Det er vanskelig for studenter å vite hvordan de skal forholde seg til det. Det kan også gå utover kvaliteten..

Problemstillingen har likhetstrekk med situasjonen som oppsto da underviserne med ett slag måtte legge om til on-line under covid-pandemien. Da som nå legger underviserne inn en stor innsats for å holde seg på veien. Det er heller ikke til å underslå at UH-systemet hadde 20 år på seg til å tilpasse og nyttiggjøre seg dette nye.

I prinsippet forandrer informasjons- og kommunikasjons-teknologien (IKT) forholdet mellom teknologisk og manuell håndtering av, – ja, nettopp informasjon og kommunikasjon. Det ble tematisert fra 1980 og framover.

  • Det kan gjøres ovenfra-ned på byråkratiske premisser.
  • Det kan gjøres som selvstyrte prosesser med stor vekt på utprøving og kompetansebygging i undervisningspersonalet.

Det siste var en eksplisitt rasjonale da Høgskolen i Oslo (og Akershus – nå OsloMet) rullet ut sitt førstelektorprogram i 2002. Programmet tilsto deltakerne 50% FoU-tid i 5 år. Det var del av landsomfattende tiltak i disse åra.

Men dette og lignende tiltak ble skutt ned for å bygge Ph.D.-programmer og universitetsstatus. Denne skribent mener nå som da at det ble gjort en strategisk feil. Det hadde vært ansvarlig å opprettholde dosentstigen med f.eks. 20% eller 30% av investeringene i Ph.D.-programmene.

Da som nå er dosentstigen tuftet på en annen type vitenskapelig virkshomhet enn Ph.D. Frascati-manualen definerer dette som eksperimentelt (faglig) utviklings-arbeid. Digitalt støttede løsninger innad i de enkelte emner og emnegrupper, på tvers av de institusjonelle siloer rundt  institutter og fakulteter, og samarbeid på tvers av institusjoner i utdannings-sektoren og mot øvrig arbeidsliv kan være nytt, kreativ, nyttig og meritterende. Kunnskaps-organisering blir viktigere enn reproduksjon. Da som nå.

Men treghet og motstand har altså vært stor. Det måtte en akutt helsekrise til for å legge om. I 2023 håpet mange at man var tilbake i den gamle form. Så ble generativ kunstig intelligens rullet ut. Det viste seg å bli en spydspiss i automatisering av kunnskapsarbeidet.


Ledetekst: Hva kalles det når ytre press fører til endringer i et sosialt system som så går tilbake når presset avtar? Svar fra ChatGPT:

Fenomenet du beskriver kalles ofte for resiliens i sosiale systemer. Resiliens i denne sammenhengen betyr et sosialt systems (som et samfunn, en organisasjon eller en institusjon) evne til å absorbere ytre press eller forstyrrelser, tilpasse seg, og deretter vende tilbake til sin opprinnelige eller en lignende tilstand når presset avtar. Selv om systemet kan oppleve midlertidige endringer, vender det til slutt tilbake til sin tidligere struktur eller funksjon, da det er motstandsdyktig mot langsiktig transformasjon med mindre presset vedvarer eller er spesielt sterkt.

I noen tilfeller, hvis presset er vedvarende eller spesielt intenst, kan systemet gjennomgå en transformasjonsendring i stedet for å vende tilbake, noe som fører til en ny likevekt.


Institusjonene bør gjenopprette det eksperimentelle utviklingsarbeidet, som per definisjon skal være nyskapende, systematisk og overførbart. Man bør også lære av erfaringer som gjelder styring og støtte, – governance. Heltene i denne fortellingen har vært ..

  • Ildsjelene: Kunnskapsdepartementets tidlige tilnærming var å støtte norsk industri (Mycron, Norsk Data, KonTiki) og ellers overlate jobben til de såkalte ildsjeler. Det skapte små siloer eller øyer av Tordenskiolds soldater. The early adopters adopted and adopted; and here we are 10 years hence, the same bunch, continuously adopting, som en skotsk universitetsleder beskrev det.
  • Administrasjonen: Departementet ga kontra-beskjed. Nå skulle det løses administrativt med Sikt og deretter HK-dir som den sentrale eksekutør. Utrulling av det rotete og amerikanske for-profit lærestøttesystemet Canvas ble resultatet. Det sto seg ikke godt under Covid-epidemien. Hovedløsningene ble Zoom og Microsoft Teams. Båten bar så vidt det var.
  • Forskerne: Nå er det bevilget en KI-milliard der problemene skal løses i det klassiske forskningsparadigmet. Men UH-sektoren er notorisk ute av stand til å forske på seg selv og så realisere de kunnskapsbaserte konklusjoner i egen praksis.

Systemet er nettopp rigget for å motstå egenforandring. Å forandre et universitet er som å flytte en kirkegård. Man får lite hjelp fra dem som allerede er der. Anekdoter fra OsloMet i siste halvdel av 2010-tallet:

  • En framsynt og samarbeids-orientert toppdirektør inviterte bredt til felles utvikling av institusjonell IKT-strategi. Det kom 3-4 undervisere.
  • På to påfølgende digitale fagdager for alle  med foredrag, demonstrasjoner og småkurs var deltakerne representert med 5-6% fra fagsida, altså 1 av 10 i UF-personalet. Underviserne er 60% av staben (grafen viser det omtrentlige nasjonale aggregat).

Problemstillingen er altså å få fagsiden med på forandringer i kunnskap- og tekst-arbeidet. Det må skje på en måte som bevarer akademisk frihet og myndighet, men også slik at man ikke kan fortsette med samme arbeidsintensive vilkår som da høyere utdanning var for en elite på 1 av 20 i årskullet. Vi nærmer oss 1 av 2. Feltet mellom egen faglig interessse og relasjonskompetanse må utvides så kunnskapsrepresentasjonens former blir eksplisitt del av likningen,

IKT generelt og KI spesielt åpner også det globale markedet for kunnskapsarbeid. I 2030 kan vi anslå at det vil finnes 1.000 globale akademikere for hver norske. Språk-barrierene faller som følge av KI-basert simultan-oversetting muntlig og skriftlig.

Et tiltak kan være å gjenopplive et nasjonalt nettverk av kvalifikasjons-programmer for dosentstigen med vekt på en eksperimentell tilnærming, samarbeid og egenforandring. Et viktig formål må være å unngå nivå- og governance-feilene fra den første fjerdedelen av dette århundret. Vi må kombinere  initiativ ovenfra, nedenfra og fra midten med et profilert karrieresystem.

Å konkretisere hva det betyr bør på dagsorden.