Det er vanlig å se UH-institusjonene som et samspill mellom noen hovedgrupper av ansatte:
- 2/3 er UF-personale, – altså de som driver undervisning (U) og forskning (F).
- Ganske mange har administrative funksjoner. De utgjør 1/4.
- Det er også en betydelig mindre gruppe i støttefunksjonet som bibliotek og IT.
- Ledersjiktet utgjør 2-3%.
Det alene gir ikke god forståelse for dynamikken i dette samspillet. Det gjelder både i ekspansive perioder og under kontraksjon som nå. Ved flere institusjoner protesterer UF-sida mot at det bare er faglærere som får fyken, mens administrasjonen får bli.
Men hvordan slår dette ut når det legges om til stadig større bruk av IKT generelt, og nå KI spesielt? Det har vært hevdet at man kan automatisere administrasjonen, men det er administrasjonensom leder an. Blir det bukken som passer havresekken?
Her legger vi opp til en annen vinkling der vi tar utgangspunkt i undervisning som kjerne-virksomhet. Den nye finansierings-modellen fra 2025 gjør nettopp det.
Vi har en treleddet relasjon med
- Faglærere.
- Studenter (kommende profesjonsutøvere).
- Deres målgrupper (elever, pasienter, klienter, brukere, kunder, ..)
- Studenter (kommende profesjonsutøvere).
Viktige faktorer er her frampek og tilbakevirkende kraft: Hvordan utvikling av UH-undervisningen spres via utøvere til deres målgrupper, og hvordan endringer i brukernes vilkår virker tilbake på profesjonsutøvere og deres lærere.
Men i illustrasjonen ovenfor tegner vi også inn enn deling av UF-personalets virke i det fag-og emne-spesifikke (blått), undervisningsledelse og relasjonshåndtering (grønt). I tillegg har vi markert kunnskapsorganisering (oransje) med vekt på dens rendyrkede form, dens samspill med de to øvrige dimensjonene og på det særegne i snittet med ledelse & relasjon.
Det er verdt å merke at dette er samme kategori som i den første grafen der det er henvist til 10% av de tilsatte, – i hovedsak IT og bibliotektjenester. Med dette vil vi få fram et mer realistisk funksjonelt bilde av hvordan IKT og KI virker transformativt på den akademiske institusjonen. Den motsetter seg riktignok en slik forandring. En viktig mekanisme er nettopp å sette ut – outsource – kunnskapsorganisering til støttefunksjoner og ellers la UF-personale håndtere dette så godt de kan som enkeltpersoner. Det blir så-som-så.
Men IKT og særlig KI er en omveltning av kunnskapsarbeidets kjerne. Det er tydelig med innføring av lærestøttesystemer o.l. som Canvas som omdanner arbeidet med å lede og utvikle forholdet mellom faglærer og student. Men det går altså dypere enn som så. Vi beveges fra et reproduktivt eksamenssystem til en ferdighet i å bygge og nyttiggjøre seg vitens-strukturer som selv får ny og multimodal dynamikk. Det forutsetter betydelige ferdigheter i faget kunnskapsorganisering per se innad i UF-personalet selv, i endret fagdidaktikk og i den relasjonsbyggende undervisningsledelse. Det “rene” forholdet mellom fag og kunnskapsorganisering ligger som før i universitetsbiblioteket.
Dette hviler i sin tur på en produksjon og bruk av fagtekst som forenere de KI-formidlede globale tekster fra Internett, en direkte tilkobling til kilder der, og den særegne bearbeiding (av UF-personale og deres studenter) av fagtekst for egen målrettet bruk.