Foreningen for førstelektorer og dosenter
UH-sektoren preges av en internasjonal bølge fra undervisningsplikt til forskningsfri. Det interessante og gjeve sies å være forskningsaktiviteter. Det bygger akademisk karriere. De UF-tilsatte spør: What’s in it for ME? Undervisning, derimot, skyves over på nytilsatte, stipendiater og andre med mindre innflytelse når oppgavene fordeles. Man står nå i fare for å sementere dette ved å Read More …
Lederen i Forfatterforeningen, Bjørn Vatne, leverer et glimrende forsvar for kvalitet i kunstnerisk utviklingsarbeid i Klassekampen 09.04.2024. Med noe justering kan samme perspektiv gjøres gjeldende også for eksperimentelt utviklingsarbeid i høyere utdanning. Det gjelder generelt, og i særlig grad det å kombinere forfatterskap av digitale læreverk med kreativ operativ fagdidaktikk. Her er en oppsummering med Read More …
Ekstern validitet refererer til i hvilken grad resultatene av en studie kan generaliseres eller anvendes utover den spesifikke konteksten studien ble utført i. Kan artikkelens funn brukes på tvers av ulike populasjoner, institusjoner, teknologier og tidsspenn? Har de tyngde og beholder de sin tyngde på tvers av varierte eksterne forhold? Å oppnå høy ekstern validitet Read More …
Det står nå en diskusjon om dosentstigen og kriteriene for tilsetting og opprykk. Det er særlig spisset i tre alternativer om hva 1.lektorer og dosenter må levere for å være kvalifiserte til disse stillingene: F: Forskning i omfang og på nivå med Ph.D., – i praksis 3 forskningsartikler og innramming (kappe eller profileringsdokument). U: Eksperimentelt Read More …
Personlig svar til Et tydelig linjeskifte (Khrono 08.04.24): Stortingsmelding 19 har riktig diagnose av akademisk drift gjennom et par tiår. Advarslene var mange hele veien. Nå skal vi opp av den grøfta. Bra! – Bare for å falle i den andre? Dosentstigen hadde to bærebjelker gjemnom artikkelskriving (forskningen) og utviklingsarbeid. Den tredje i form av personlig pedagogisk praksis Read More …
Stortingsmelding 19 (2023-2024) er tydelig på å omdefinere dosentstigen fra FoU til undervisnings- og profesjons-praksis. En tidligere orientering mot institusjonelt utviklingsarbeid er fjernet. Rettere sagt: Utviklingsarbeid er til stede som antydning. Det er fleire moglege vegar til å styrke fagmiljøa i profesjons-utdanningane… Ein måte å gjere det på er å tilsette fleire dosentar eller førstelektorar. Dosentstigen Read More …
Stortingsmelding 19 (2023-2024) har en omtale av 1.lektorstillingene i sykepleierutdanning: Om få år vil det vere eit stort behov for å rekruttere personar med førstestillings-kompetanse til arbeid ved universitet og høgskular. Stipendiatar innan helsefag er eldre enn stipendiatar på andre fagområde og får kortare tid i arbeidslivet med den nye kompetansen sin. Ved helsefakulteta ved Read More …
Stortingsmelding 19 (2023-2024) sier at de høyere utdanningene står i et spenn mellom akademisering og profesjonsnærhet (kap 2.2.2). Akademisering er prosessen der tradisjonelle høgskoleutdanninger beveger seg mot disiplinfagutdanningene på universitet: Eit utviklingstrekk som er mykje drøft, er såkalla akademisk drift og kva denne akademiseringa har å seie for innhaldet i og kvaliteten på utdanningane og Read More …
The Devil is in the Details, heter det. Det er tydeligere i organiseringen og fordelingen av de ansattes arbeidstid i høyere utdanning. Rektorat og HR-administrasjon tar rollen som overordnet arbeidsleder og fordeler tid I forhold til produksjonsresultat. Her er det forskningsfri fra undervisningsplikten det som regel står om. Enkelte institusjoner innser at de også må Read More …
I et innlegg i Journalisten 31.03.2024 kritiserer Martin M. Hvattum NRKs og andre mediehus’ bruk av kunstig intelligens (KI) for å lage illustrasjoner. Det svekker kvaliteten i det visuelle innholdet og tilliten mellom redaksjonen og deres publikum: Kvalitet: KI kan være effektiv og kostnadsbesparende, men ikke erstatte faglig dyktighet og kreativitet som profesjonelle illustratører bringer Read More …