Foreningen for førstelektorer og dosenter
Helge Høivik Overgangen fra industri til tjenesteyting og kunnskapsøkonomi har endret kunnskaps-organisering, dens institusjonalisering, formidling og videreutvikling. Alt virker inn på fundament og framtredelse i høyere utdanning. Mer pragamatisk kom det til uttrykk i vekst og omdanning med nye oppgaver og karriereveier. Man kan tolke nye kriterier for tilsetting og opprykk i professor- og dosent-stigen Read More …
Under tittelen Et spørsmål om kvalitet i Klassekampen 09.03.24 tar Tor Eystein Øverås for seg saksprosa opp mot skjønnlitteratur i lett polemisk stil. Det er et stykke herfra til spørsmålet om skriftliggjøring av FoU-arbeider for opprykk langs de to stigene i akademia. Men det er strukturelle likheter i idegrunnlag og argumentasjon. Ulikt på samme nivå? Kan Read More …
.. versus aksjonsforskning Det er ulike definisjoner og tilnærminger til aksjonsforskning. Her gjøres en avgrensning basert på hensikt: Forskning, også aksjonsforskingen, er primært rettet mot å vinne ny innsikt. (eksperimentelt) Utviklingsarbeid er primært rettet mot å framskaffe nye eller sterkt forbedrede produkter eller prosesser. Men begge kan ha noe av det andre i seg. Det Read More …
I The Age of Capital: 1849-1875 skriver E. J. Hobsbawm En betydelig konsekvens av vitenskapens inntog i industrien var at utdannings-systemet ble stadig viktigere for industriell utvikling. Pionerene i den første industrielle fasen, Storbritannia og Belgia, var ikke blant de mest lesekyndige folk, og deres systemer for teknologisk og høyere utdanning (med unntak av det Read More …
Når man står overfor komplekse problemer i et utviklingsarbeid, kan det være nyttig å analysere det ved å bryte ned i mindre håndterbare deler eller nivåer. Det hjelper til å forstå systemets deler, deres interaksjon og hvordan de samlet bidrar til det overordnede problemet [liste v/ChatGPT 4]: Forstå det store bildet: Begynn med å identifisere Read More …
Hva skjer med universitetene? Det er professor Bernt Hagtvet som i kjent stil retter sine spørsmål til statståd Oddmund L. Hoel i Klassekampen 02.03.24: Det gjelder de numeriske store institusjonene i Oslo (UiO/26K, OsloMet/23K), Trondheim (NTNU/44K) og Bergen (UiB/20K) og det gjelder de nye geografisk store som er eller blir universiteter som HVL, INN og Read More …
Har forskning, ofte omtalt som forsknings- og utviklingsarbeid – FoU -, en essensiell kjerne som gir særstilling i kunnskaps-arbeidet? Jeg tenker da ikke på idealforestillinger om hva forskningen bør være, men som praxis, – en dennesidig aktivitet med både gevinster og fortredeligheter. Motivert av stridene på et annet kampavsnitt, dvs. rundt de to skjønnlitterære forfatterforeningene Read More …
Det er opplest og langt på vei vedtatt at det norske samfunnet trenger etter- og videreutdanning (EVU) i tråd med skiftende behov og teknologisk utvikling. Det gjelder mange yrker. Men gjelder det akademia? Der ser man kanskje for seg at dette behovet er tilfredsstilt på automatgir? Kunnskapsarbeidets former og organisering er kanskje per definisjon å Read More …
Dosentforeningen har medlemmer med ulike stillinger og perspektiv på framtida for dosentstigen. Foreningens leder, Tore Rokkan, skriver her om sitt perspektiv på dagens utfordringer. Fra innlegget: Lese hele innlegget i Khrono. Bloggposter: 39
Når vi forholder oss til komplekse spørsmål er det vanlig med et begrenset antall mulige standpunkter eller posisjoner som også er internt og innbyrdes konsistente. Vi kan ikke velge fritt i hyllene, men må avdekke og navigere mellom de mulige utviklingsretningene eller dypstrukturene som situasjonen stiller opp. I spørsmålene rundt kriteriene for inngang til og Read More …