Fra akademikk til praktisisme

Stortingsmelding 19 (2023-2024) er tydelig på å omdefinere dosentstigen fra FoU til undervisnings- og profesjons-praksis. En tidligere orientering mot institusjonelt utviklingsarbeid er fjernet. Rettere sagt: Utviklingsarbeid er til stede som antydning. Det er fleire moglege vegar til å styrke fagmiljøa i profesjons-utdanningane… Ein måte å gjere det på er å tilsette fleire dosentar eller førstelektorar. Dosentstigen Read More …

1.lektorene i sjukepleie

Stortingsmelding 19 (2023-2024) har en omtale av 1.lektorstillingene i sykepleierutdanning: Om få år vil det vere eit stort behov for å rekruttere personar med førstestillings-kompetanse til arbeid ved universitet og høgskular. Stipendiatar innan helsefag er eldre enn stipendiatar på andre fagområde og får kortare tid i arbeidslivet med den nye kompetansen sin. Ved helsefakulteta ved Read More …

Garantisten

Stortingsmelding 19 (2023-2024) sier at de høyere utdanningene står i et spenn mellom akademisering og profesjonsnærhet (kap 2.2.2). Akademisering er prosessen der tradisjonelle høgskoleutdanninger beveger seg mot disiplinfagutdanningene på universitet: Eit utviklingstrekk som er mykje drøft, er såkalla akademisk drift og kva denne akademiseringa har å seie for innhaldet i og kvaliteten på utdanningane og Read More …

Djevelen i detaljene

The Devil is in the Details, heter det. Det er  tydeligere i organiseringen og fordelingen av de ansattes arbeidstid i høyere utdanning. Rektorat og HR-administrasjon tar rollen som overordnet arbeidsleder og fordeler tid I forhold til produksjonsresultat. Her er det forskningsfri fra undervisningsplikten det som regel står om. Enkelte institusjoner innser at de også må Read More …

KI: Tillitssvikt i faglig formidling

I et innlegg i Journalisten 31.03.2024 kritiserer Martin M. Hvattum NRKs og andre mediehus’ bruk av kunstig intelligens (KI) for å lage illustrasjoner. Det svekker  kvaliteten i det visuelle innholdet og tilliten mellom redaksjonen og deres publikum: Kvalitet: KI kan være effektiv og kostnadsbesparende, men ikke erstatte faglig dyktighet og kreativitet som profesjonelle illustratører bringer Read More …

Tsunami på vei

Universiteter er i krise i flere land. Det skyldes budsjetter som ikke går opp, sviktende rekruttering av studenter, gradsinflasjon og kunnskapsutfordringer fra Internett og KI. Det blåser fra alle kanter. Forestill deg en strand før tsunamien. Ute på havet samler bølgen kraft, men på sanden soler folk seg fortsatt, lykkelig uvitende. Slik føles det, forteller Read More …

KI-assistent på steroider

En ting er samspill mellom bruker og et KI-program, noe annet å bygge KI-løsninger der flere programmer eller instanser snakker med hverandre. Dette har vært i bruk for å trene opp KI-maskiner. Nå flyttes prinsippet over i brukssituasjoner. Vi kan be KI-programmet skrive notater, huskelister – og nye programmer – til seg selv. Et styreprogram, Read More …

Gradsinflasjon?

Jeffrey L. Selingo er en amerikansk journalist og forfatter. I flere år var han medarbeider og så redaktør for The Chronicle of Higher Education. Boka The College (Un)bound skapte diskusjon da den kom ut for over 10 år siden. Nå står de samme spørsmåla på dagsorden i Norge. Her et lite utdrag fra boka: Akkurat Read More …

Faglitterær krise?

Universitetsavisa Khrono har en god reportasje om strammere økonomiske rammer 25.03.2024. Her er en kommentar. God reportasje! Med all sympati og solidaritet: Jærtegnene var mange. I oppslaget summeres de til et økonomisk problem. Er dette en syklisk bølgedal der vi snart er på opptur igjen? Jeg tror vi må la det håpet fare. Dette er strukturelt. Read More …