Kunnskapspremisset fra opplysningstida er svekket av tekstteknologiene. Den akademiske diskurs, som krevde langvarig utdanning og omfattende lesning, er utfordret. Digital teknologi og kunstig intelligens setter nye premisser for kunnskap, samfunn og arbeidsliv.
Den norske universitets- og høgskolesektoren står derfor i utfordringer som den deler med mange andre land. Mens forskning, artikkelskriving og forelesning blir mer rutinisert, vokser behovet for utviklingstiltak som kan bidra til å løse problemer i profesjonsutøvelse og samfunnsliv. Det må gi ny balanse mellom just-in-time og just-in-case. Tradisjonelt akademia er mest opptatt av det siste. Man anerkjenner episteme, men ikke doxa og techne.
Er UH-sektoren rustet for denne rebalanseringen eller vil utdanningsbedrifter i markedet ta over? Det er også velkjent fra andre land.
Antall og kvalitet
Norsk høyere utdanning har sett dramatisk økning i studenttallet. Med rundt 300 000 kan man ikke te seg som om de var 30.000. Hvordan skal utdanningsdesign og kompetansekrav være med en slik vekst? Tidligere har professorkarrieren vært preget av elitistiske og relativt faste kriterier. Nå har det kommet tre typer utfordring:
- Den ene er internt fra dosentstigen som nå realiserer en 25 år gammel intensjon om å verdsette utviklingsarbeid, erfaringskunnskap og de tettere bånd til arbeidsliv og samfunn.
- Den andre er eksternt fra fagskolesektoren som har begynt på det lange arbeidet med å snekre en parallell karrierestige med bachelor- og master-programmer. De vil i sin tur kreve lærekrefter som forener analytisk evne med dyp erfaringskunnskap.
- Den tredje kommer fra alminneliggjøring av akademisk tekstproduksjon gjennom halv og kvart automatisering.
Er dette en historisk ironi? Som Fugl Fønix stiger Nye Høye Fagskole fra restene av det fallerte Norgesnettet med DH (distriktshøgskolene) som antenningsved? Kanskje de skuffede professorer vil frigjøre universitetene fra å utdanne til profesjoner som laborant, lektor og lege?
Tekstteknologi i universitetets selvforståelse
Universitetets selvforståelse forandres av nye verktøy og plattformer som rasjonaliserer tekstproduksjonen. Et eksempel er den nylig lanserte KI-editoren Cursor IDE, som lar brukere forklare seg muntlig på engelsk eller lage enkle tegninger, som oversettes til kjørbar programkode av KI. Vi kan fore en datamatrise fra Statistisk sentralbyrå, – lett tilgjengelig fra hytta -, og få KI-maskinen til å beregne korrelasjoner, illustrere med grafikk og lage forslag til forelesning og artikkel.
KI er nå i en bredere testfase i mange slags jobber. Men juryen har allerede avsagt sin dom om den akademisk bruk: Det fungerer. Spørsmålet er om universitetene er villige og i stand til å integrere teknologiene på systemnivå og i karriereutviklingen.
Her er dosentstigen en seriøs mulighet.
Internasjonalisering
Norsk akademia har fordeler og ulemper av internasjonaliseringen. Import av akademisk arbeidskraft med engelsk som arbeidsspråk er et tveegget sverd. På den ene siden bidrar det til akademisk mangfold og økt konkurranse, men det undergraver norsk som fag- og undervisningsspråk. Etter mange år med frivillige tiltak uten resultat, strammer Kunnskapsdepartementet inn. Rektorer og andre bryter ut i et unisont: Men la det være frivillig!
Samtidig møter vi en global forskningsarena hvor bidrag fra Asia, Afrika, og andre regioner øker i omfang og kvalitet. Det skaper ny dynamikk i konkurransen om forskningsmidler og publikasjoner, og presser norsk akademia til å finne sin plass i en globalisert verden.
De sentrifugale kreftene har blitt mer framtredende med skarpere oppdeling i interesse-sfærer, men de sentripetale virker fortsatt: Når USA stopper eksport av sine beste mikroprosessorer til Kina, stenger Kina sin eksport til USA av metallene som trengs for å lage dem.
Internasjonal forskningskonkurranse og dagliglivets behov
Med de økende kravene til internasjonal konkurransekraft og bred, praktisk orientert utdanning, drives norsk akademia mot to typer spesialisering:
- Spisset forskning som konkurrerer på den internasjonale arena.
- Utviklingsarbeid for profesjonsutdanninger som dekker samfunnets nære behov.
Det skaper et spenningsfelt hvor universitetene må navigere mellom å være forskningsintensive institusjoner, og å tilby kunnskapsbaserte og utviklingsrettede utdanninger. Den ideologiske konstruksjonen forskningsbasert er ingen presis og navigerbar term for å forstå dette. Stilt på spissen (eller med nødvendig presisjonsdybde):
- Er det en nødvendig og tilstrekkelig betingelse at alt som formidles i alle fag er epistemisk (sikker) kunnskap?
- Eller betyr det “bare” at en spanjol med sin sosiologiske Ph.D. underviser norske bachelor-studenter på gebrokkent engelsk i emnet hjemmesykepleie i by og land?
Tekstteknologien kverner på havets bunn.